Nyheter

– Biskop Eidsvig bagatelliserer den dype krisen i Den katolske kirke når han mener at kritikken mot pave Frans bunner i en maktkamp mellom paven og konservative krefter, sier professor emeritus ved MF, Bernt Oftestad, som også er medlem av Den katolske kirke.

– Maktkamp finnes i alle store institusjoner og organisasjoner, politiske som religiøse. Det er nærmest en trivialitet. Men det essensielle i denne saken er at seksuelle overgrep – onde handlinger – er blitt begått, og at det øverste hierarkiet i kirken har dysset dette ned, fortsetter han.

LES MER: Eidsvig: – Konservative utnytter overgrepene til å gjøre Frans til svarteper

Reagerer. Oftestad reagerer sterkt på uttalelsen Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme, kom med i Vårt Land tirsdag. Der kommenterte Eidsvig blant annet erkebiskop Carlo Maria Viganòs kritikk av pave Frans. I et elleve siders brev som ble publisert forrige uke påstår Viganò at pave Frans siden 2013 har visst om kardinal Theodore McCarricks overgrep, uten å gjøre noe. Viganò krever derfor pave Frans’ avgang, men har ennå ikke lagt frem noen bevis på at paven visste om McCarrick-saken.

Overgrepsavsløringene i Pennsylvania i USA, og brevet fra Viganò, har rystet Den katolske kirke de siste ukene. The New York Times skriver at kirken nå befinner seg i en borgerkrigaktig tilstand. Tirsdag uttalte imidlertid biskop Eidsvig at Viganòs kritikk av pave Frans er feilslått:

– Konservative, og deriblant erkebiskop Viganò, utnytter overgrepssakene til å gjøre pave Frans til svarteper. Det er mange sterke spenninger i Den katolske kirke for tiden, sa Eidsvig.

LES MER: Tamt paveportrett

Troverdighet. Bernt Oftestad synes biskop Eidsvigs svar ikke reflekter hvor dyp krisen i Den katolske kirke faktisk er.  

– For rundt 20 år siden ble den stygge overgrepskulturen i Den katolske kirke i USA internasjonalt kjent. Lekfolk hadde i tiår bedt kirken om å rydde opp, men var maktesløse overfor en autoritær hemmelighetskultur. Nå settes det søkelys på om også pave Frans har vært med på å beskytte en overgriper høyt plassert i det amerikanske hierarki, sier Oftestad. 

– Mange, deriblant biskop Eidsvig, mener Viganò har politiske motiver for å kritisere pave Frans, og at overgrepene kun blir brukt som et påskudd. Nylig har det også kommet frem påstander om at Viganò selv har dysset ned overgrep. Hva tenker du om det?

– Viganò kan ha alle mulige dårlige motiver for å kritisere pave Frans, men det er ikke det vesentlige. Poenget er hvorvidt det Viganò sier er sant: om personer høyt oppe i Vatikanet har dysset ned overgrep. Hvilket fellesskap er det vi da inviterer folk til? spør Oftestad.

LES MER: Frans splitter amerikanske katolikker

Ikke bagatellisert. Kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme, Hans Rossiné, avviser at biskop Eidsvig bagatelliserer overgrep.

– Biskopen har vært tydelig i sine uttalelser og sin fordømmelse, innført tiltak og fulgt opp beredskapsplaner. Vi har et eget fagetisk råd, bestående av lekfolk, som nå amerikanske stift vurderer å innføre, sier Rossiné.

Han påpeker at også britiske og amerikanske medier ser erkebiskop Viganòs angrep som en del av en maktkamp.

– Ingen er uenige med Oftestad om ondskapen i overgrepene, at de har vært dysset ned og at det har vært en fortielseskultur. Men kirken dysser ikke ned nå. Dette er ikke dagens situasjon under pave Frans. Kirken tar ansvar, og har sentralt og lokalt tatt klare grep som biskop Eidsvig støtter fullt ut, sier 
Rossiné.

Ofrene viktigst. Leder for Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, Elisabeth Torp, stiller seg spørrende til biskop Eidsvigs uttalelser om maktkamp.

– Å definere det som en maktkamp kan være å flytte oppmerksomheten fra det denne saken gjelder. Kanskje det også er en måte å unngå det ubehagelige og krevende ved å forholde seg til hva seksuelle overgrep er. Det er uansett veldig uheldig å bruke et så alvorlig tema for eventuelt å fremme egne kirkepolitiske anliggender, sier hun.

Torp sier hun har inntrykk av at «Den katolske kirke har våknet opp, erkjent realiteter og sett at det er nødvendig med tydelighet i lederskap».

– Men en kirkeleder må tåle kritikk og gå i seg selv og søke råd om hvorvidt innsatsen er tilstrekkelig, sier Torp, og peker på at en kirkeleder «alltid skal stå ved den utsattes side».

– Det er en posisjon som koster. I møte med realiteter rundt seksuelle overgrep handler det ofte om en kamp om sannheten og et spørsmål om å bli trodd, der den utsatte ofte taper og mister troverdighet, sier 
hun.