Wim Wenders' nyeste dokumentar Pope Francis: A Man Of His Word kom på kino i Storbritannia tidligere i august, men har fått lunken mottakelse både i Storbritannia og i USA. Wenders har filmet og intervjuet paven fire ­ettermiddager i løpet av en toårsperiode. I dokumentaren forteller pave Frans om sitt syn på religion og verdens sosiale problemer i dag, men Wenders har blitt kritisert for ikke å ­utfordre paven på viktige kontroverser.

Norge lunkne

Distribusjonsselskapet Arthaus har tidligere presentert flere dokumentarer av Wim Wenders for et norsk kino­publikum, blant annet ­Buena Vista Social Club, Pina og sist ­Jordens salt, om den kjente fotografen Sebastião Salgado. Anne Marte Nygaard, filmsjef i ­Arthaus, forteller at ingen i ­Arthaus har sett dokumentaren om pave Frans. Hun mener det er usikkert om dokumentaren vil bli vist på kino i Norge.

– Jeg merket meg at den fikk to av fem stjerner i The Guardian­ da den ble anmeldt der i mai. Jeg har ikke hørt om noen som har sett den, noe som kan bety at den ikke har vært vist på så mange festivaler. Vi kjøper inn 12–­13 filmer i året, og da velger vi ­filmer som vi tror vil fungere for et norsk publikum, sier Nygaard.

Jan Langlo, seksjonsleder på Cinemateket, forteller at det ikke lenger er noen automatikk i at filmer av anerkjente regissører blir satt opp på kino i Norge, fordi­ det produseres så mange nye ­filmer hvert år, og det er trangt om ­plassen.

– Wenders er likevel en av de mest profilerte europeiske filmregissørene, og filmene hans har vært vist mange ganger på Cinemateket. Det er få aktive regissører i Europa i dag som har samme status som ham, sier Langlo.

LES MER: – Wenders får ikke lenger automatisk kinopremiere i Norge

Medhårs

Kritikken i de internasjonale anmeldelsene synes å dreie seg om Wenders' manglende­ vilje til å konfrontere­ paven med hans mer kontroversielle uttalelser. Selv om pave Frans til dels har tatt til orde for at nåden skal stå sterkere i den katolske kirken, og har oppfordret de troende til å leve enklere i solidaritet med de svakeste i samfunnet, har han også uttrykt seg kritisk mot blant annet feministiske bevegelser.

Han hadde også en uttalelse som kunne tolkes som forståelse for religiøst motivert voldsbruk i etterkant av angrepene på Charlie Hebdo i 2015. Peter Bradshaw i The Guardian kritiserer Wenders' film for å gi et sukkersøtt bilde av en pave som tross alt er nokså kontroversiell, og som kanskje ikke er så liberal som imaget skulle tilsi.

Også Kevin Maher i den ­britiske avisen The Times skriver at «det hadde hjulpet med flere spørsmål» om den katolske­ ­kirkens endringsvilje og om ­pavens reelle­ innflytelse. I stedet, skriver Maher, synes spørsmålet å være «er dette en fantastisk mann?». Han konkluderer med at Wenders' svar er et rungende «ja».

Propaganda

Josef Ottersen er prest i Den katolske kirke, og tidligere filmprodusent. Han har hørt om filmen, men ikke gjort anstrengelser for å se den. 

– Det virker som en kjedelig hyllest. Pave Frans er en veldig populær person, men gjør samtidig mye kontroversielt.­ Det jeg har sett av kritikker i utlandet er at det ikke stilles nok kritiske spørsmål, og da får han ikke mulighet til å svare på de vanskelige tingene. Det blir litt tannløst, sier Ottersen.

Det var Vatikanet som tok kontakt med regissør Wim Wenders i 2013, med spørsmål om han ville lage en dokumentar om den da ferske paven. Både Vati­kanet og Wenders har insistert på at Wenders likevel har hatt full kunstnerisk frihet underveis, både i bruk av arkivmateriell og i ­intervjuene med pave Frans.

– Da får man bekreftet inntrykket av at de har følt behov for å presentere ham og hva han står for. Er det bare propaganda? Det er jo kult at Wenders lager denne filmen, men da burde det vært på grunn av en personlig nysgjerrighet.