Nyheter

Omstridt norsk militærhjelp til kurderne

Mens verden snakker om trusselen fra IS, øker splittelsen mellom kurdiske grupperinger i Nord-Irak, der norske soldater trener opp militæret.

Bilde 1 av 3

Utenfor den kurdiske hovedstaden Erbil i Nord-Irak befinner rundt 50 norske militære instruktører seg på et tysk treningssenter. Der har de vært siden mai i fjor, for å trene opp kurdiske peshmerga-styrker til å bekjempe terrorgruppen IS.

De norske soldatene kommer fra Telemark bataljon, og lærer opp kurderne i grunnleggende stridsferdigheter, som skyting og sanitet.

Opptreningen er en del av den USA-ledede operasjonen «Inherent Resolve», som skal nedkjempe IS, og gjenopprette stabilitet i regionen.

LES OGSÅ: Seks grunner til fiendskapet mellom Iran og Saudi-Arabia

Dilemma

Militær opptrening av kurdiske styrker blir sett på som avgjørende for å ta knekken på IS. Men den er ikke uten problemer, sier forsker Erling Paasche ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har advart Norge mot å bidra til å øke splittelsen blant de kurdiske grupperingene i Nord-Irak.

Striden mellom regjeringspartiet Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) og opposisjonspartiene Kurdistans Patriotiske Union (PUK) og Gorran har den siste tiden spisset seg til. Peshmerga-styrkene som trenes opp av vesten består i hovedsak av KDP-soldater.

– Det har ikke vært militære stridigheter, men politisk er det tegn til uro. Parlamentet har vært inaktivt siden oktober i fjor, sier Paasche.

Da brøt det ut store protester mot en kontroversiell forlengelse av president Massoud Barzanis presidentperiode. Kurdiske sikkerhetsstyrker skjøt og drepte flere sivile under protestene.

I januar i år avbrøt PUK maktfordelingsavtalen de har hatt med KDP siden 2007.

– Dette er urovekkende politiske utviklinger, sier Paasche.

LES OGSÅ: Kriger mot IS med tusj som våpen

Ikke bare IS

PRIO-forskeren mener Norge og andre vestlige land må huske at IS ikke er eneste trussel mot stabilitet i regionen. Blant annet er korrupsjon et problem i de kurdiske myndighetene.

– Den militære støtten må ikke overskygge behovet for politisk støtte. Vi må slutte opp om demokratiske prosesser og institusjoner som gir regionen stabilitet og bærekraft på sikt, sier Paasche.

Han mener verdenssamfunnet har en interesse av å opprettholde stabilitet i De kurdiske selvstyremyndigheten så lenge de slåss mot IS.

– Men når IS er bekjempet og verdens øyne er rettet et annet sted, gjenstår det å se hvor sterk den demokratiske kulturen er.

Godt inntrykk

Nylig var Stortingets utenriks- og forsvarskomité i Nord-Irak og Tyrkia, blant annet for å møte de norske styrkene som trener opp peshmerga-soldater.

– Vi fikk et godt inntrykk av samarbeidet mellom norske og kurdiske soldater, sier komiteens leder, Anniken Huitfeldt (Ap).

Hun er kjent med problemstillingene Paasche trekker frem.

– Det er mange dilemmaer som dukker opp når vi sender styrker til regionen for å trene opp militært personell.

Hun erkjenner at det er umulig for norske myndigheter å ha full oversikt over kompleksiteten i regionen.

– Men vi har hele tiden opplyste diskusjoner om vårt militære bidrag, sier hun.

LES OGSÅ: – IS-overgrep ligner på folkemord

Krigsforbrytelser

Den vestlige støtten til kurdernes peshmerga-styrker har ikke vært ukontroversiell. Amnesty International kom tidligere i år med en rapport som viser at kurdiske soldater har fordrevet hele landsbyer av arabiske sunni-muslimer.

Satellittbilder viser store ødeleggelser på tusenvis av sivile hjem i provinsene Nineveh, Kirkuk og Diyala.

Paasche mener det er problematisk at krigsforbrytelser gjøres av styrker som trenes av vestlige land.

– Men samtidig er det også en viktig del av bildet at De kurdiske selvstyremyndighetene, med en befolkning på litt over fem millioner, er vertskap til godt over en million flyktninger, inkludert religiøse minoriteter.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter