Omkamp om omskjæring

– I fjor trakk vi forslaget før landsmøtet fordi vi ville ha en skikkelig runde på problemstillingen før vi gjør et eventuelt vedtak. Det gjør vi nå, sier Eirik Faret Sakariassen, sentralstyremedlem i SV.

Før SVs landsmøte i fjor fremmet Sakariassen og fire andre SV-medlemmer forslag om å innføre 15 års aldersgrense på rituell omskjæring av gutter. Forslaget ble trukket i siste liten, fordi det rådet stor usikkerhet i partiet om konsekvensene et eventuelt forbud kan ha, særlig for den jødiske minoriteten i Norge.

– Krevende sak

Nå har derimot Sakariassen fremmet forslaget på nytt, og landsstyret stemmer over det omstridte tiltaket når de møtes i dag. I forkant av avstemningen har SV invitert en rekke aktører i omskjæringsdebatten for å holde innlegg om sine ståsted.

– Man må tenke seg godt om før man gjør lovendringer som berører minoriteter. Denne saken er krevende for begge sider, og man må gjøre sin vurdering ut fra en helhet. Derfor innleggene, sier Sakariassen.

– Men selv har du ikke endret standpunkt?

– Nei, men jeg ser med spenning og interesse fram til hva de ulike talerne har å si.

Ifølge forslagsstilleren er det mange i SV som har samme syn som ham. Over 200 SV-medlemmer har signert et opprop som ber landsstyret si ja til aldersgrense.

– Hva er vitsen med innleggene hvis mange allerede har bestemt deg?

– Noen er mindre overbevist enn meg. Flere i landsstyret er genuint usikre på hva de kommer til å stemme.

LES OGSÅ: Venstre parkerer omskjæring

Barnets rett

Barneombud Anne Lindboe er blant dem som holder innlegg før avstemningen i dag. Hun har i flere år gått inn for aldersgrense på rituell omskjæring. Barneombudet anbefaler en aldersgrense på 16 år.

– Omskjæring av barn som ikke kan samtykke, bryter med Barnekonvensjonen som gir barnet rett til å uttrykke sine synspunkter. I dette tilfellet mener vi at guttens rett til kroppslig integritet må vektes tyngre enn foreldrenes rett til å utøve sin religion.

– Hva med barnets rett til å leve ut, og føle seg inkludert i sin religion?

– Man har ingen religiøs identitet når man er åtte dager gammel, som er da jøder blir omskjært. I stedet kan foreldrene snakke med barnet om at omskjæring er en del av deres kultur, og så kan gutten bestemme selv når han blir gammel nok. Dette dreier seg ikke om religiøs diskriminering, men om barns rettigheter. Det at Barneombudet går for en aldersgrense for omskjæring av guttebarn betyr ikke at jøder og muslimer ikke er velkomne i Norge, men at verdier som barns rett til å bestemme over egen kropp må vektes tyngre enn foreldres rett til å utøve rituell kirurgi i 2018, sier Lindboe.

LES OGSÅ: Stadig flere forbud mot jødiske og muslimske ritualer

Umusikalsk

Forstander i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, som også møter til debatt hos SV, kaller argumentene til barneombudet for «umusikalske».

– Hun setter opp en falsk motsetning. Dette dreier seg ikke om enten barnets eller foreldrenes rettigheter. Vi handler i våre gutters interesser. Når våre barn blir 16 år og har fått en jødisk oppdragelse hele livet, er det nettopp i deres interesse at de føler at deres jødiske identitet er intakt.

Kohn sier han vil gi SVs landsstyre jødenes innenifra-perspektiv i sitt innlegg før avstemningen.

– Jeg vil gi dem de relevante jødiske referanserammene for å forstå hvordan vi ser dette. Dette er ikke første gang vårt mest sentrale ritual er under angrep, eller at majoritetsbefolkningen forsøker å assimilere jøder. Det har røtter helt tilbake til grekernes tid.

LES OGSÅ: Advarer mot normalisering av ytre høyres fordommer

Vil lytte

Mizanur Rahaman, fylkesleder i Oppland SV, er en av dem som fortsatt er usikker på om han vil stemme for eller mot aldersgrense for rituell omskjæring under landsstyremøtet i dag.

– Jeg har ikke bestemt meg, og ser gode argumenter fra begge sider. Omskjæring er et irreversibelt inngrep. Samtidig kan forbudet få store konsekvenser for norske minoriteter. Jeg er svært usikker og må lytte til hele debatten før jeg tar en avgjørelse, sier Rahaman.