Nyheter

Advarer mot normalisering av ytre høyres fordommer

I kjølvannet at Frps vedtak om å forby rituell omskjæring, advarer religionshistoriker mot «farlig tendens»: – Folk flest syns det er greit å snakke nedsettende om minoriteter.

– Måten mange oppegående mennesker snakker om omskjæring på, viser at vi er på vei til å normalisere fordommer som vi vanligvis har plassert på ytre høyre, sier religionshistoriker og assisterende direktør ved PRIO, Torkel Brekke, som også er tilknyttet C-REX – senter for ekstremismeforskning.

Sist helg gikk Fremskrittspartiets landsmøte inn for å forby rituell omskjæring av guttebarn, som er vanlig blant muslimer og jøder. Under landsmøtet brukte omskjæringsmotstanderne et følelsesladet språk for å markere sin motvilje mot praksisen:

– Jeg sier som en jordmor en gang sa: La forhuden flagre! Hvert år blir 2000 guttebarn kuttet i uten at det er medisinsk begrunnet, sa Silje Hjelmdal, gruppeleder for Frp i Hordalands fylkesting.

– Å amputere friske kroppsdeler i religionens navn, tordnet Kassandra Petsa, delegat fra Nordland.

Også i Venstre og SV har et slikt forbud vært tema.

LES OGSÅ: Frp går inn for forbud mot omskjæring av gutter

– Farlig. Brekke har fulgt med på den offentlige debatten i tradisjonelle og i sosiale medier i kjølvannet av Frp-vedtaket. Nå roper han varsko om den generelle stemningen i debatten.

– Det er ikke folk som er marginalisert, sosialt eller økonomisk, som snakker nedsettende om andre folkegrupper. Nå ser vi at store deler av den norske middelklassen – helt vanlige folk – syns det er greit å bruke nedsettende språk om etniske eller religiøse grupper, som jøder eller muslimer. Dette er farlig, advarer Brekke.

Han mener måten stadig flere nordmenn snakker om andre kulturer, vitner om det forskerne betegner som «normalisering eller mainstreaming av ytre høyres fordommer» – noe flere mener å se tendenser til i hele Europa.

Barbarer. Religionshistorikeren bruker omskjæringsdebatten som et aktuelt eksempel på hvordan mange nordmenn snakker om minoriteter, men understreker at man kan gjenkjenne den samme språkbruken i andre debatter, foreksempel om rituell slakting av dyr.

– I den offentlige samtalen omkring disse temaene snakker man om andre grupper som irrasjonelle og barbariske. Slike beskrivelser av andre kommer vi stadig tilbake til i vestlig retorikk hvis vi ser på historien, sier han.

– Mange motstandere argumenterer med at det skal være individets, og ikke foreldrenes beslutning om man skal omskjæres religiøst. Vil du kalle det et ytre høyre-argument?

– Det finnes selvfølgelig stemmer i debatten som ikke passer inn i det bildet jeg tegner her. Men når politikere og høyt utdannede mennesker uttaler seg, må man kunne forvente at språkbruken og tonen er en helt annen enn den vi har sett de siste dagene.

LES OGSÅ: Frykter Frps forbud mot omskjæring

Aldersgrense. Før SVs landsmøte tidligere i vår ønsket et mindretall en avstemning over innføring av 15 års aldersgrense for omskjæring av gutter. Bak forslaget, som ble trukket i siste liten, sto blant annet Nicholas Wilkinson, førstekandidat til Stortingsvalget for SV Akershus. Selv om han ønsker seg aldersgrense, er han likevel langt på vei enig med Brekke.

– Måten man tillater seg selv å snakke om andre på er til tider skremmende, sier Wilkinson.

Samtidig forsvarer han sitt eget ståsted. Han mener «man skal vokte seg vel» for å si at all religionskritikk automatisk er høyreekstrem.

– SV er varme forsvarere av et mangfold, men det betyr ikke at vi ikke skal kunne snakke om det som er vanskelig. Jeg ønsker en debatt om omskjæring og aldersgrense av hensynet til barnets beste. Vi må i fellesskap føre en saklig debatt om barns rettigheter og foreldres rett til å bestemme barnas religion. Selv setter jeg barnas rettigheter høyest, sier Wilkinson.

LES OGSÅ: «Utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet»

Utrygghet. Brekke er enig i at det må være mulig å diskutere omskjæring, men bekymrer seg for konsekvensene av at debatten stadig blir mer nedsettende i ordbruken:

– Jeg er redd for at vi sakte beveger oss mot en offentlig samtale der det er mer akseptert å bruke et devaluerende språk om minoriteter. Det vil føre til at de føler seg mindre velkomne og mindre trygge, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter