Ombud krever bedre oppfølging av sårbare elever

Nå øker smittetrykket i Norge, og myndighetene innfører strammere smitteverntiltak.

En kartlegging fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) avdekker at barn og unge med funksjonsnedsettelser ble hardt rammet av smitteverntiltakene som ble innført da koronapandemien rammet landet i vår:

• Spesialundervisning har vært nedprioritert og elevene har ikke fått tilbake det samme tilbudet som før nedstengningen i mars.

• Hele 40 prosent uttrykker at frafallet av helsetjenester har hatt og vil ha langvarige negative konsekvenser for deres fysiske og eller psykiske helse.

• Flere får ikke tilbudet de er avhengig av. Forsinkelser, uteblitte tjenester og brutte avtaler får en dominoeffekt.

En utfordrende kombinasjon

En som fikk kjenne nedstengingen av Norge i vår på kroppen, er Siri Moniche­ Ertzeid (bildet).

– Det går bra nå, men hvis det lukkes ned ytterligere, er vi tilbake til null. Vi er jo i en limbosituasjon nå, der vi ikke vet hva som vil skje fremover, sier hun.

I vår måtte hun kombinere hjemmekontor med hjemmeundervisning av to barn med funksjonsnedsettelser, noe som ble svært utfordrende.

Ertzeid er usikker på om kommunene nå er beredt til å følge opp elever med funksjonsnedsettelser, men håper det blir gode ordninger dersom skolene stenger ned. Det var det ikke i vår.

– Det å drive med hjemmeskole med et barn som trenger 100 prosent tilrettelagt undervisning, er ikke for alle. Jeg håper kommunene og skolene har tenkt på alternative løsninger og har lært av feilene, sier Ertzeid.

• LES OGSÅ: Vårt Land krever på lederplass tiltak overfor sårbare barn i koronanedstengning. 

Ber om hjemmebesøk

Hun ber om at barn med spesielle behov får tilpassede opplegg, siden mange av disse elevene er avhengig av gode rutiner og kan bruke lang tid på å ta igjen tapt skolegang.

Ertzeid håper også det blir mulig for spesialpedagogene å komme hjem til elevene som trenger det mest. Og at alle med særskilte behov får møte på skolen, ikke bare noen få.

– Det bør være en ordning for avlastning, med for eksempel møter på teams for elevene hver dag. Eller at de tar med barna ut på tur. Foreldre trenger et pusterom også, man bruker opp reservene på dag tre allerede.

Ombudet kaller det «hjerteskjærende»

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er hjerteskjærende at barn med spesielle behov faller utenfor under koronapandemien.

– Det er veldig alvorlig, særlig når Norge blir stengt ned i så lang tid. Det er hjerteskjærende at barn som har rett på skole på lik linje med andre får et enda dårligere tilbud, eller ikke et tilbud i det hele tatt. Dette må vi få rimelig raskt få gjort noe med, sier Bjurstrøm.

Hun mener det ikke ble tatt hensyn til de sårbare barna da Norge først stengte ned i mars.

– Det skal ikke være sånn at en gruppe får et markant dårligere tilbud enn alle andre, da er det diskriminering. Det som er virkelig uakseptabelt fra et diskrimineringshensyn er at dette går spesielt utover enkelte grupper. En var ikke på bevisst på dette da Norge ble stengt ned, og behovene for disse gruppene gikk under radaren.

Bjurstrøm er bekymret for kvaliteten på tilbud som nå rulles ut.

– Hvis du spør en lærer som allerede er overarbeidet om å gi et eget opplegg til en som har behov for spesialundervisning, så er det helt umulig. Da er det bare en ren oppbevaring man tilbyr, og det er nettopp det vi ikke skal ha, sier hun.

Må stille krav

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier at selv om regjeringen lover bedre oppfølging av sårbare barn i høst, har man ingen garanti for at situasjonen bedres.

– Skal man få gjort noe med dette, må man stille tydelige krav til kommunene, og så må man sørge for at ressursene er tilgjengelig. Dette gjelder barns rett til utdanning, dette er avgjørende for at de skal kunne klare seg videre i samfunnet. Et års tapt utdanning veldig mye, det er veldig trist at de som ønsker utdanning ikke får det, sier Hanne Bjurstrøm.

– Kommunens ansvar

– Tallene fra i vår viser at for mange barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke fikk tilbudet de skulle ha – til tross for klare føringer fra regjeringen.

Innrømmelsen kommer fra statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V). På spørsmål om hvem som har ansvaret, forklarer Johansen at de har klare forventinger til at kommunene løser dette.

– Nå har skoler og barnehageeiere hatt tid på seg til å planlegge, og jeg forventer at de løser det bedre. Det er kommunenes ansvar å ivareta sårbare og utsatte barn og unge på en god måte og på tvers av tjenester, sier Johansen.

Kunnskapsdepartementet svarer ikke på Vårt Lands spørsmål om hvordan skolene skal få nok kapasitet til å kartlegge utdanningssituasjonen og levere alternative tiltak dersom smittetrykket øker.

– Fra regjeringens side har vi siden i vår blant annet styrket finansieringen av kommunene, lagt fram veiledere og informasjon, og fylkesmennene følger opp kommunene. Vi samler kontinuerlig inn informasjon om status og vil vurdere nye tiltak og virkemidler for at de som trenger det aller mest nå får det tilbudet de skal ha, sier Johansen.

LES MER:

• Vårt Land mener: «Vi har fått mye ny kunnskap siden mars. Den må brukes nå for å unngå at sårbare grupper nok en gang kommer dårligst ut»

• – Verden faller i grus når barn med funksjonshemming nå mister hverdagsrutinene, forteller mor

• Seks organisasjonar i opprop: Fryktar barn som er avhengige av hjelp blir ignorert