Økonomi og trivsel i menighetsrådet

52-åringen fra Østerås i Bærum er organisasjonsrådgiver i sin daglige jobb utenfor kirken. Hun har god trening i å administrere folk, derfor har hun også klare meninger om hvordan et menighetsrådsarbeid bør fungere. Når hun nå går løs på sin tredje periode, mener hun at medlemmene i rådet bør være synlige også i menighetens daglige virke – hvor de i kraft av sitt verv også kan se hvordan det de har vært med på å bestemme fungerer.

– Fordi økonomien i de fleste menigheter nå vil bli mer uforutsigbar, vil menighetsrådsmedlemmer i større grad enn før måtte sette seg inn i økonomiske spørsmål og ordninger. Hvis noen synes dét høres kjedelig ut, kan jeg trøste dem med at det å være en del av et slikt fellesskap, også kan være veldig positivt. Sosialt, men også fordi man gjennom dette kan få andre spennende utfordringer. Sammen bygger vi menighet.

LES MER: Ole Herman Fisknes: – Med nytt lovforslag blir kirken vår helt avhengig av at Kirkemøtet ikke fratar menighetsrådene innflytelse

Oppgaver på rundgang

Det er blitt skrevet og diskutert en del om i hvilken grad menighetsrådets stemme blir hørt når viktige avgjørelser i kirken skal tas. Elisabeth Ødemark er ikke i tvil om at menighetsrådet hos dem blir hørt. Hun innrømmer at de i Østerås menighet tidligere har hatt noen utfordringer i forhold til Fellesrådet, men at dette nå har endret seg.

– Nå opplever vi at uttalelsene våre ikke bare blir «tatt til orientering», men «til oppfølging».

Gjennom menighetsrådet rekrutteres folk til for eksempel menighetens husutvalg, gudstjenesteutvalg, trosopplæringsutvalg og kveldsutvalg. Sistnevnte har blant annet ansvaret for diverse kveldsarrangementer i kirken.

– Det er nok å gjøre. I Østerås er det mellom 350 og 400 mennesker innom kirken hver uke. For at ikke de frivillige, for eksempel fra menighetsrådet, skal bli lei, går oppgavene på rundgang.

I Østerås menighet er det fokus på at menighetsrådsmedlemmene og øvrige kirkegjengere skal bli bedre kjent: Derfor er det i hennes menighet representanter fra menighetsrådet som ønsker velkommen og deler ut salmebok når folk kommer til gudstjeneste.

– Er det dugnad eller Novembermarked, er det også mange flere flere som stiller opp. Selv foretrekker jeg å ta med syltetøy, smiler hun.

– Det høres ut som det å være i et menighetsråd, kan bli nokså travelt?

– Ikke mer travelt enn folk ønsker, og det gir uansett mer enn det krever.

LES MER OM: Derfor stiller de opp for kirken

Når Elisabeth Ødemark skal sammenfatte hjertesakene for menigheten sin, nevner hun gudstjenester og forkynnelse, menighetsbygging gjennom en inkluderende folkekirke, frivillighet, evangeliet i handling - og oppfølgning av menighetens misjonsprosjekt.

– Dypest sett handler det om å være nær Kristus i livet.

– Hva fikk deg til å gå løs på en tredje periode i menighetsrådet?

– Menigheten betyr mye for meg, ikke minst det gode fellesskapet. Dessuten har jeg den innstillingen, både som menneske og kristen, at jeg ikke kan forvente at andre skal stille opp uten at jeg selv også tar i et tak. Når det er sagt, så trives jeg med å være aktiv. Jeg skal heller ikke nekte for at det spilte inn, at vår fantastiske sokneprest oppfordret meg til å ta en periode til i menighetsrådet..