Frykter topptung kirkemakt

Da Ole Herman Fisknes gikk av som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet i 2008, var det første han gjorde å melde seg til tjeneste i menighetsrådet i Grefsen. Han har sittet der siden og representerer også menigheten i Oslo kirkelige fellesråd.

Nylig malte han handicap-toalettet i Grefsen kirke.

– Når kommunen bevilger for lite til drift og vedlikehold, kreves det dugnadsinnsats for at kirkene skal se anstendige ut, sier han.

LES MER: Leser om kirkevalget og blir mer forvirret

Egenfinansiering

På valgnatten telte han stemmer, og regner med å komme inn i det nye menighetsrådet.

– Å ha engasjerte og aktive medlemmer i menighetsrådene blir viktigere og viktigere. Det består ikke bare i å sitte i møter. Fellesrådene sitter på den offentlige pengesekken, og har dermed sterk innflytelse på bruken av midler. Det gjør at menighetsrådene må sørge for å selvfinansiere mer og mer av det som skal til for å skape et levende menighetsliv.

Kreativitet

Han nevner oppgaver som kordrift, kirkemusikk, ofringer, givertjeneste og barnearbeid.

– Det eneste man får egne midler til er trosopplæring. Mange menigheter har også ansatte som de finansierer selv. Vår egen diakon er ett eksempel på det. Det stiller store krav til kreativitet og evne til å skaffe egne midler, der hver enkelts innsats betyr noe, sier han.

LES MER: Derfor stiller de opp på kirkevalget

Nestor

Fisknes er nestor innen norsk kirkejus, etter en årrekke som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. Nå er han bekymret over flere konsekvenser som kan melde seg når den nye Trossamfunnsloven skal stortingsbehandles. (Stortingsproposisjon 130L som nå er oversendt til behandling). Loven inneholder også Rammelov for Den norske kirke.

– Det nye forslaget flytter makten oppover til Kirkemøtet. Den tar ikke nok hensyn til at menigheten er grunnenheten i kirken, og eget rettssubjekt. På papiret gir loven mer makt og herredømme til Kirkemøtet, for å ivareta sin innflytelse blir menighetene prisgitt at Kirkemøtet bruker sin makt med forstand, og ikke flytter den oppover i hierarkiet, sier han.

Maktstruktur

Dette gjelder spesielt herredømmet over ansettelser.

– Kirkemøtet er jo sammensatt av bispedømmerådene, og kan påvirke maktstrukturen. Det er viktig at menighetene fortsatt har ansettelsesansvar, og at dette ikke flyttes opp på bispedømmenivå – slik den nye loven faktisk gir anledning til.

Han synes det har vært overraskende lite debatt rundt den nye loven. I et innlegg i Vårt Land av 30. juli skriver han blant annet: «Soknet- et rettsubjekt uten innhold» og videre: «Lovforslaget legger så mange begrensninger på menighetsrådets myndighet at den blir lik null, lovforslaget legger opp til en sentralstyrt kirke med usikkerhet og handlingslammelse i soknene.»

Skjebnesvangert

– Jeg vil ikke svartmale, men kirken vår blir helt avhengig av at Kirkemøtet forvalter makten sin på en forstandig måte, som ikke fratar menighetene innflytelse. Hvis ikke kan det bli en skjebnesvanger svekkelse av menighetenes selvbestemmelse, sier Fisknes.

Han mener Kirkemøtet først og fremst skal ha læreansvar for kirken.

– Det blir meningsløst hvis kirkens øverste organ skal ha direkte styringsinnflytelse over hver enkelt menighet. Det blir en forskyvning i kirkedemokratiet som vi vil være svært dårlig tjent med, sier kirkejuristen.

---

Menighetsrådsvalg

• Ole Herman Fisknes var ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet til 2008, og meldte seg straks til tjeneste som medlem i menighetsrådet i Grefsen i Oslo. Han har også vært menighetens representant i Oslo kirkelige fellesråd, og sitter i valgrådet for Oslo bispedømme.
• Som kirkejurist advarer han om at den nye rammeloven for Den norske kirke (som snart skal behandles i Stortinget), flytter makten oppover i kirkehierarkiet.

---