OECD: – Norsk bistandspolitikk er uklok

Solheim, som leder OECDs utviklingskomité, deltok i går på Kirkens Nødhjelps seminar om den nordiske bistandsmodellen.

Han advarer mot de kraftige kuttene i langsiktig bistand for å finansiere historisk høye asylregninger i giverlandene.

Uklokt.

– Det er uklok politikk når to av verdens fremste bistandsland – Norge og Sverige – nå bruker over 20 prosent av bistandsbudsjettet på utgifter til flyktninger i egne land. De nordiske landene skyter seg selv i foten hvis de ikke bidrar til å tette gapet i levestandard mellom Afrika og Europa. Bistandskutt vil bare føre til flere flyktninger på sikt, sier Solheim.

Tidligere har jeg ikke ofret denne problemstillingen en kalori.

– Erik Solheim

I går gikk også FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut med en kraftig advarsel mot å kutte i bistand for å finansiere flyktningkrisen.

Ban Ki-moon understreker at å hjelpe folk i nød ikke må bli et nullsum-spill.

– Stilt overfor den verste flyktningkrisen siden 2. verdenskrig, må verdenssamfunnet møte denne enorme utfordringen uten å minske sine forpliktelser til sårt tiltrengt offentlig utviklingshjelp, uttalte FNs toppsjef.

LES ANALYSE: Ap er regjeringens flyktninge-allierte

Halve budsjettet?

I Sverige diskuteres det nå å bruke opp mot 50 prosent av bistandsbudsjettet på flyktninger i eget land. OECDs regler tillater dette, og har ingen øvre grense.

Solheim erkjenner at regelverket ble laget i en tid da det var utenkelig med en flyktningstrøm som ville føre til at så massive asylutgifter kunne føres på bistandsbudsjettet.

– Tidligere har jeg ikke ofret denne problemstillingen en kalori. Tross alt har utgiftene til flyktninger i giverlandene utgjort beskjedne 3,7 prosent av bistanden fra OECD-landene, sier Solheim.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Vil du ta initiativ for å endre reglene og sette en øvre grense?

– Vi vil definitivt sette dette problemet på dagsorden på vårt høynivåmøte i februar. Jeg forventer forslag til endringer, men det vil alltid være vanskelig å endre et regelverk i en slik situasjon. Endring av reglene krever enstemmighet, men diskusjonen må komme, sier Solheim.

Bistand er ikke en slags hobby eller noe tilfeldig man kan skru på og av.

– Jeffrey Sachs

Nordisk modell.

På bistandsseminaret ble det stilt spørsmål ved om de nordiske landene nå beveger seg bort fra sin solidariske og uegennyttige modell med høy bistand uten bindinger.

I Danmark vil regjeringen kutte bistanden med mer enn 20 prosent, i Finland er kuttforslaget på 40 prosent.

– Den ekstreme ulikheten i verden, klimakrisen og flyktningkrisen setter oss på en historisk prøve. De nordiske landene har vært eksepsjonelle med sin solidariske bistandspolitikk, noe som har gitt oss både innflytelse og ikke minst bidratt til å redusere fattigdommen for millioner av mennesker, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Feilslått.

Den nordiske modellen får entusiastisk støtte av økonomiprofessor og utviklingsekspert Jeffrey Sachs, som betegner det som fullstendig feilslått hvis Sverige vil bruke halve bistandsbudsjettet i eget land:

– Selv om det er lov, så er det ikke i nærheten av å være passende. Man kan ikke finansiere asylsøkere via utviklingshjelp. Bistand er ikke en slags hobby eller noe tilfeldig man kan skru på og av. Det tar langt tid å etablere bærekraftige bistandsprogrammer, og det er bevist at bistand virker, understreker Sachs, som på gårsdagens seminar listet opp en rekke eksempler på helsetiltak og annet som har reddet millioner av liv og hjulpet enda flere ut av fattigdom.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Moralsk grunnlag.

Den zambiske presten og kirkerådlederen Suzanne Matale sier at både nordiske land og andre må legge etiske og moralske imperativer som solidaritet, likeverd og rettferdighet til grunn for våre handlinger og politikk.

Erik Solheim har fortsatt tro på at den uegennyttige nordiske bistandsmodellen, inklusive aktivt fredsarbeid, kan reddes, men det krever politisk mot og vilje. Han peker på Sveriges tidligere statsminister Olof Palme som et forbilde i så henseende.

– Jeg er optimist, for det er sterke krefter både i de borgerlige og venstreorienterte partiene, i kirken og sivilsamfunnet, som vil forsvare Nordens viktige rolle i kampen mot fattigdom og for økt global rettferdighet, sier Solheim til Vårt Land.