Splitter ny asylpolitikk i hurtigfart

Både KrF og Venstre takker nå ja til brede politiske samtaler om pakken med asylinnstramminger fra stortingsgruppene til Høyre/Frp.

Eksempelvis inneholder pakken opplegg for raskere retur, større forbehold om opphold, opplegg for innstramminger i familiegjenforening, forslag om matkuponger i stedet for kontanter. I sum ligger det an til mer markante endringer i asylpolitikken enn på årevis.

– Frp bruker nå en gyllen anledning til å presse igjennom flere grunnleggende endringer. Noe av begrunnelsen er kostnader. Men innholdet viser også at Frp vil gå lenger, og snu på steiner der politikken har en lengre tidshorisont, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim.

Han mener det kan være riktig å si at Norge nå får en ny asylpolitikk i ekspressfart.

LES MER: Fredag kommer asylforslaget.

Seminar-slutt

De to siste årene har nettopp forhandlinger mellom KrF/Venstre med Høyre/Frp om utlendingsfeltet skapt krangel og ikke minst: De har trukket i langdrag.

I tillegg har det kommet repriseøvelser om hva som egentlig var avtalt. Så sent som for et år siden ble det tøffe sammenstøt mellom KrFs Hans Olav Syversen og statsminister Erna Solberg i Stortinget. Det var fordi konklusjoner på asylfeltet lot vente på seg.

Fordi asylstrømmen fra Russland og Europa ellers skaper krisetilstander, forlanger statsminister Erna Solberg nå selv slutt på «seminarpolitikk».

I går møtte hun samtlige parlamentariske ledere og fikk støtte til en hastelov som på mindre enn en uke kan stoppe mye av migrasjonen av afghanere fra Russland. Dessuten er samtlige partier invitert til nye forhandlinger om asylforlik torsdag. Regjeringen krever innstramminger – ikke liberaliseringer.

LES OGSÅ: Dette er asylkravene fra Høyre og Frp

Paradoksalt

KrFs talsmann på asylfeltet, Geir S. Toskedal, erkjenner overfor Vårt Land at en rekke av de blåblå fremstøtene i sum kan skape en ny asylpolitikk.

– Jo, på mange måter kan det faktisk bli det, svarer han.

– Er ikke det litt paradoksalt?

– Vi vil kjempe for å få våre verdier på plass, men vi forstår situasjonen.

Også partileder Knut Arild Hareide vedgår at mye ny asylpolitikk nå kommer på plass «på 1-2-3».

– Regelverket er jo laget for en annen situasjon enn nå. Men det viktig at vi klarer å ivareta asylinstituttet. Dessuten er det viktig at forslagene fra regjeringen er i tråd med menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner, sier Hareide.

Derfor kjøper ikke KrF den blåblå forslagspakken uten forbehold.

– Vi trenger reelle samtaler om dette, mellom flere partier, sier Hareide.

LES OGSÅ: – Alle med opphold i Russland skal ut, sier Erna Solberg.

«Bølgebrytere»

Valgforsker Todal Jenssen påpeker at fremstøtene for endringer i asyl- og integreringspolitikk omgis av en stemning som kan farge prosessen:

– Det fremstilles som «hvert minutt teller» og at «bølgebrytere må på plass» for å stoppe en strøm. Når slikt danner bakteppe, blir forholdene desto bedre for hurtigendring av politikk på området.

På forhånd er det skapt inntrykk av at Norge er et «liberalt» asylland i internasjonal sammenheng. – Men egentlig er asylpolitikken endret bitvis og smutthull blitt tettet de senere årene. Norge skiller seg ikke sterkt ut fra andre sammenlignbare land.

– Og her blir gjerne støttepartiene KrF og Venstre tapere?

– Den største taperen er jo de som faktisk har et reellt asylbehov. Men i det politiske spillet er de innvandringsliberale partiene nå helt klart de store taperne, sier Todal Jenssen.

Grande: Mye uklart

Venstre-leder Trine Skei Grande mener regjeringens formuleringer om innstramminger ennå er nokså uklare.

– Før har støttepartier og regjering flikket på formuleringer – er ikke forslagspakken en flytting av norsk asylpolitikk?

– Spørsmålet er hvordan dette til slutt blir gjennomført. Dessuten ligger det mange formuleringer i forslaget som vi ikke egentlig vet det eksakte innholdet i, svarer Venstre-lederen.