Nyheter

– Ny vergemålslov hindrer ikke umyndiggjøring

De mest sårbare er ikke ivaretatt i forslaget til ny vergemålslov, advarer Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Lene Vågslid (Ap) er bekymret over hvor vilkårlig vergemålsloven blir praktisert.

– Regjeringen har ikke tatt med endringer som omfatter den tyngre typen vergemål, som de mest sårbare blant oss er under, sier interessepolitisk leder Berit Therese Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

Larsen viser til forslaget om ny vergemålslov som regjeringen nylig sendte på høring. Den nye loven skal gjøre det vanskeligere å sette noen under ordinære, frivillige vergemål mot deres vilje. Med endringene søker regjeringen å hindre flere tilfeller som Tolga-saken, der tre brødre ble registrert som utviklingshemmede og satt under vergemål uten å vite det.

LES OGSÅ: – Umyndiggjør med legeerklæring

– Blir ikke hørt

Forslagene omfatter imidlertid ikke gruppen som blir umyndiggjort eller fratatt rettslig handleevne fordi de har en bestemt diagnose som for eksempel utviklingshemming. De blir ofte satt under vergemål og umyndiggjort uten å ha gitt samtykke til det, fordi det er diagnosen som avgjør, ifølge Larsen.

Ved å bli fratatt den rettslige handleevnen mot sin vilje, kan de ikke ta egne beslutninger, gjøre innkjøp eller kontrakter. Det gjør en verge for dem, forklarer hun.

– Dette er mennesker som har svært vanskelig for å stå opp for seg selv og for å nå ut med sin stemme. Det at de blir påtvunget en verge er i strid med FN-konvensjonen, som Norge har forpliktet seg til, påpeker Larsen.

Hun mener norsk lov må være i tråd med konvensjonen, som sier at folk skal få støtte til å ta beslutninger og ikke at andre gjør det for dem.

Norge er blitt kritisert av FN en rekke ganger fordi vergemålsloven bryter med konvensjon. Flere enn 120 organisasjoner i Norge krever at myndighetene avskaffer vergemålsloven. Stiftelsen Stopp Diskrimineringen mener den bidrar til maktovergrep.

LES OGSÅ: Sønnen ville ikke ha verge, foreldrene fortvilet

Sterkt uenig

Men Justis- og beredskapsdepartementet er uenig i at Vergemålsloven bryter med FN-konvensjonen. I en e-post til Vårt Land svarer justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at fratakelse av rettslig handleevne ikke skjer ofte – slik FFO mener.

– Ifølge tall fra Statens sivilrettsforvaltning er det noe over 200 personer som er fratatt rettslig handleevne. Det er derfor ikke riktig at mennesker med en bestemt diagnose ofte blir fratatt rettslig handleevne, sier Wara.

Ifølge departementet går Vergemålsloven ut på at fratakelse av rettslig handleevne bare kan skje når det er strengt nødvendig av hensyn til mennesket selv.

– Rettssikkerheten er ivaretatt ved at beslutningen må treffes av en domstol. Videre oppnevnes det prosessfullmektig for personen på statens bekostning. Utsagnet fra FFO om at vergemålsloven «åpner for umyndiggjøring basert på legeerklæring og vedtak fra fylkesmannen, og at dette ofte skjer utenom domstol» er dermed ikke riktig, mener justisministeren.

– Lite oppmerksomhet

Lene Vågslid (Ap), leder for justiskomiteen på Stortinget, er enig med FFO i at de som blir fratatt rettslig handleevne basert på diagnose, også bør omfattes av forslaget til ny lov. Denne gruppen har fått lite oppmerksomhet i media, påpeker hun.

– Vi vil absolutt vurdere hvordan ordningen fungerer for dem. Jeg er bekymret over hvor vilkårlig vergemålsloven blir praktisert og over hvor mange som lider på grunn av det. Praksisen er i strid med det vi har ment og sagt i Stortinget, understreker komitélederen.

Hun vil ikke kommentere høringsforslaget før de blir behandlet.

LES OGSÅ: De vergetrengende blir ikke ivaretatt, hevder forsker

Ønsker debatt

Per Olaf Lundteigen (Sp) i arbeids- og sosialkomiteen, etterlyser en debatt i Stortinget om hvordan vergemålsordningen har utviklet seg etter at det ble Fylkesmannen som fikk ansvaret for å oppnevne såkalte profesjonelle verger, eller advokater. Han mener systemet har sviktet og at det ikke har gitt en bedre rettsikkerhet – slik som det var ment.

– Vi må se om vi kan endre samtykkekravet til de mest sårbare som FFO viser til. De som man i dag ikke trenger samtykke fra for å frata rettslig handleevne ved diagnose. Vi må også vurdere hvilke midler vi i dag bruker for å styrke rettssituasjonen til denne gruppen, sier Lundteigen.

LES OGSÅ: Begrenser asylvergers omsorg

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter