Begrenser asylvergers omsorg

Alle mindreårige enslige asylsøkere får tildelt en voksen verge når de søker asyl i Norge. Å være verge omfatter ikke å gi omsorg, kun å hjelpe barnet med sine juridiske og økonomiske rettigheter. Dette understrekes i en ny veileder for vergene, og den er snart klar.

Ikke omsorg

– Hvis vergene skal være omsorgspersoner, må det være noe som er nedfelt i loven, og bestemt politisk, understreker Eldbjørg Sande, leder i Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hennes avdeling koordinerer vergeordningen i hele landet.

I den nye veilederen settes det tydelige grenser for hva en verge skal gjøre og ikke. Hovedformålet skal være å tydeliggjøre regelverket, og unngå at verger for mindreårige enslige asylsøkerne blir for engasjert i barna.

Ikke klemme

I utkastet som har vært ute til høring siden i sommer forbys vergene ifølge Klassekampen å gi klemmer, holde dem i hånden, høre barnets historie, ta med barnet ut av mottak på kafé, følge dem på møter med myndighetene og være tilgjengelig på sosiale medier.

Sande tilbakeviser at det er snakk om et klemmeforbud

– Noen av barna er veldig unge, de er lei seg, er redde og ønsker seg en klem. Da skal vi ikke hindre det. Men vergen skal være veldig forsiktig med selv å ta initiativ til sånt, sier Sande.

LES OGSÅ:

• 155 barn savner hjelper

• Historisk mange mindreårige til Norge

Feil fokus

Hilde Krogh er leder for Vergeforeningen Følgesvennen. Hun stiller spørsmål ved utgangspunktet til Sande.

– Det er et merkelig utgangspunkt, synes jeg. Det er fint med en veileder, men ikke en der påbud og forbud står i fokus, sier Krogh.

Hun mener det viktigste for vergene er å være en uavhengig talsperson for asylsøkeren, og at veilederen bør være opptatt av hvordan verger bygger et tillitsforhold til asylsøkerne.

– Veilederen må bidra til å styrke vår forståelse av unges signaler. Hvis vi ikke har et tillitsforhold til de mindreårige, vil de ikke fortelle hva som plager dem.

Press

Mange verger har følt et press på å yte omsorg, ifølge Eldbjørg Sande, leder i Vergemålsavdelingen. Mange er derfor glade for at rollen deres nå blir presisert.

– Barna som bor sammen, snakker selvfølgelig sammen og sammenligner vergene sine. Det er ikke hyggelig å være det barnet som har en «kjip» verge, mens vennene blir invitert med på kino og kafé, sier Sande.

Hun presiserer at hun likevel har forståelse for at verger ønsker å yte omsorg utover rammene de er gitt.

Veilederen fraråder kontakt mellom vergen og asylsøker utenfor asylmottaket. Det er også for vergens del, mener Eldbjørg Sande. Vergen kan ellers bli mistenkeliggjort for slik kontakt.

LES OGSÅ:

• 18 barn forsvunnet

• Anmelder politiet for behandling av asylbarn

Går på kafé

Hilde Krogh argumenterer mot at alle barna skal behandles likt. Det blir å likestille asylbarnas situasjon på en unaturlig måte, mener hun. Barn er ikke like, poengterer hun. Vergen må være oppmerksom på hva barnet trenger, og da må de ha kontakt med barna.

At verger tar unge med på kafébesøk er uproblematiske, mener hun

– Hvis det gjør det lettere for den unge å snakke, går jeg selvfølgelig på kafé med dem.

Krogh mener problemet ikke er for mye, men for lite tilstedeværelse. Hun forteller om verger som ikke kommer på besøk, eller har «kontortid», der barn får beskjed om at de må «ringe tilbake på mandag», sier hun.

VÅRT LAND RETTER

I første utgave av artikkelen ble leder for vergeforeningen Følgesvennen tillagt opplysningen i ingressen om at asylverger føler et omsorgspress. Kilden er Eldbjørg Sande, leder i Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Vi også at lederen for Følgesvennen het Krohn, men det riktige er at hun heter Hilde Krogh.