Netanyahus høyreparti Likud ser ut til å ha fått 32 representanter i den israelske nasjonalforsamlingen, noe som ikke holder til flertall selv med støtte fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.

Ifølge den israelske avisen Haaretz er 91 prosent av stemmene nå talt opp. I en kommentar slår Haaretz-redaktør Aluf Benn fast at Netanyahu mislykkes i å vinne en klar majoritet i Knesset, som ville videreført hans styre og gjort at han unngikk korrupsjonstiltale.

Felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, ser også ut til å ha fått 32 seter i Knesset, men har heller ikke nok støtte fra andre partier.

Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu, som tvang fram nyvalg da de forlot regjeringen, oppfordrer de to blokkene til å danne samlingsregjering, sammen med ham.

LES MER: Erling Rimehaug: «En sekulær anti-palestinsk hauk skal nå avgjøre hvem som blir statsminister i Israel. Det lover ikke godt for Netanyahu»

Gantz nekter

Gantz nekter imidlertid å sitte i regjering med korrupsjonssiktede Netanyahu, men kan komme til å ombestemme seg dersom Likud kommer opp med en annen leder, tror seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Jeg tør heller ikke å spå slutten på Netanyahu, det har blitt spådd så mange ganger før. Men det er veldig vanskelig å se for seg at han kan fortsette etter dette valget, slik resultatet nå ser ut, sier han til NTB.

Seniorrådgiver Marte Heian-Engdal ved Norsk senter for konfliktløsning (NOREF) er enig.

– Netanyahu har fått et klart svekket mandat, men det kan aldri utelukkes at han fortsetter, sier hun til NTB.

Les mer om situasjonen Netanyahu står i her: Beholder Benjamin Netanyahu makten, eller mister han den og havner i fengsel?

Korrupsjonssiktet

– Korrupsjonssaken mot Netanyahu forsvinner ikke, og han går derfor svekket inn i regjeringsforhandlingene, sier Heian-Engdal.

Den israelske statsministerens håp har vært at de høyrenasjonalistiske og ortodokse partiene skulle gi ham immunitet mot straffeforfølgelse i bytte mot at han annekterer okkuperte palestinske områder. Men det ser ut til å være knust.

– Han kan heller ikke føle seg 100 prosent trygg på sitt eget parti. Det er gryende misnøye innad i Likud, som kan komme til å ofre ham for å berge regjeringsmakten. Noen klar arvtaker fins ikke, så det vil i så fall ende med et rotterace, sier Heian-Engdal.

Kynisk

Jensehaugen utelukker ikke at Lieberman på nytt blir med i en Netanyahu-ledet regjering.

– Lieberman er en ganske kynisk politiker som gjør det han må. Han har spilt høyt og vunnet på det, men man kan ikke helt utelukke at han på nytt vil samarbeide med Netanyahu om han får nok igjen for det, sier han.

Liebermans krav om at ortodokse må avtjene verneplikt på lik linje med andre israelere, virker imidlertid absolutt, mener Jensehaugen.

– Derfor er det mer naturlig at Lieberman lener seg mot Gantz, tror han.

LES MER: Israel-venn Hans Fredrik Grøvan (KrF) refser Netanyahu

Palestinske partier

Palestinerne i Israel utgjør drøyt 20 prosent av befolkningen og stilte til valg med en fellesliste bestående av fire partier. Den ligger an til å få tolv representanter og blir dermed tredje størst i Knesset.

– Jeg ser ikke for meg at Felleslista kan samarbeide med Liebermans parti, men muligens med de venstreorienterte partiene. Gantz har sagt seg villig til å snakke med dem, sier Jensehaugen.

Heian-Engdal tviler på at Felleslista vil støtte aktivt opp om et regjeringsalternativ.

– Jeg tror at de vil lande på at de er best tjent med å være det største partiet i opposisjon, sier hun.

Religionens rolle

For palestinerne i de okkuperte områdene, som ikke har stemmerett, vil valget uansett ikke resultere i noen positiv utvikling, tror Heian-Engdal.

– De store slagene som nå venter i koalisjonsforhandlingene, vil dreie seg om alt annet enn palestinerne og en palestinsk statsdannelse, sier hun.

– Slagene vil dreie seg om religion og religionens rolle i det jødiske samfunnet, om verneplikt, offentlig transport og håndhevelse av sabbaten, tror Heian-Engdal.

Ikke lenger status quo

Gantz har i likhet med Netanyahu tatt til orde for å annektere Jordandalen, men det er høyst uklart hvilken politikk den tidligere forsvarssjefen kommer til å føre om han kommer i maktposisjon.

Selv om det ikke blir snakk om annektering, er det galt å snakke om status quo, mener Heian-Engdal.

– Status quo er blitt en bevegelig tilstand, sier hun, med henvisning til at Israel stadig utvider bosetningene i de okkupere områdene.

Forrige valg

Også ved forrige valg i april viste valgdagsmålinger dødt løp, men Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av valget og fikk 35 av de 120 plassene i Knesset.

Støtten fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partiene var imidlertid ikke nok til at Likud på nytt kunne danne koalisjonsregjering. Etter flere ukers tautrekking vedtok Knesset 30. mai å oppløse seg selv og utlyse et nyvalg.
Det ble holdt tirsdag. De første offisielle resultatene er ventet å være klare onsdag.