Mitt beger renner over

av Alf van der Hagen

Ordet «vin» nevnes mer enn 240 ganger i Bibelen­. De vanligste ordene for vin er det hebraiske «yayin­» i GT og det greske «oinos» i NT. Langt de fleste ­steder har vinen positive assosiasjoner.

Vinen i Det gamle testamentet er først og fremst et bilde på Guds velsignelse: «Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen, fruktbar jord og rikelig av korn og ny vin!» (1. Mos 27,28.) «Han skal velsigne frukten av ditt morsliv og frukten av din åkerjord,korn, ny vin og fin olje.» (5. Mos 7,13.) Brød og vin, pluss olje: Også i GT er dette en treenighet, slik det har fortsatt å være i middelhavsområdet til denne dag.

Og se på Sakarja 9,17: «Hvor godt og vakkert det er! Korn og ny vin får gutter og jenter til å blomstre.» Eller Forkynneren 9,7: «Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør.»

Et av de fineste stedene i Bibelen må vel være Salme 104: «Velsign Herren, min sjel! Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk ... Du lar kilder velle fram i dalene ... de gir drikke til alle dyr på marken ... der finner fuglene under himmelen bolig ... Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, ­vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke.»

Vinen gir glede, brødet styrke og oljen gjør huden vakker. Også i den kjente Salme 23 prises vinen: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger (sic), han leder meg til vann der jeg finner hvile ... Han salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.» Hvilket beger? Vinbegeret, naturligvis.

Salmisten sammenligner sågar Gud selv med et slikt et: «Herre, du er min del og mitt beger» (Sal 16:5), ja, David oppfordrer ikke bare til vin­smaking, men til gudsmaking: «Smak og kjenn at Herren er god!» (Sal 34,9.) Det er ingen tvil, vin i Bibelen er først og fremst et uttrykk for overflod, nytelse, glede.

LES MER: Munkene i Trøndelag vet hva de driver med

Kongeflasker

Årgangsvin oppbevares som kjent bedre og lengre på store flasker, og mange vin­samlere har en spesiell forkjærlighet for disse. Magnum er halvannen liter, og fra og med dobbeltmagnum (tre liter) får flaskene bibelske ­dimensjoner. En artig kuriositet er nemlig at de store flaskene er oppkalt etter konger i Bibelen.

En Jéroboam betyr i Champagne og Burgund en trelitersflaske, og kong Jeroboam kan vi lese om i 1. Kongebok, kapitlene 11 til 14. En Réhoboam er 4,5 liter, og Rehabeam (norsk stavemåte) var Israels fjerde konge, sønn av Salomo, barnebarn av David.

Mathusalem (norsk: Metusalem) er betegnelsen på en sekslitersflaske. Metusalem var i følge 1. Mosebok det eldste mennesket på jorden, med sine 969 år. Slå den? Jo, en Salmanazar-flaske rommer hele ni liter, altså 12 helflasker. Salmanazar (norsk: Salmanassar) var konge av Assyria­ fra 727 til 722 f.Kr. og omtales i 2. Kongebok ­kapittel 17 og 18.

Men det stopper ikke der. En Balthazar rommer 12 liter. I Daniel 5,1 står det at «kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem». Klart man behøver store flasker til så store fester.

Nebukadnesar II var konge i Babylon fra 605 til 562 f.Kr, han erobret både Jerusalem og Judea, og bygget mektige byggverk der hjemme i Babylon. En 15-liters vinflaske kalles følgelig Nabuchodonosor på fransk.

I Champagne opererer de med enda større ­volum: Kong Salomo, sønn av David, tempelbyggeren i ­Jerusalem, gir navn til en 18-litersflaske. Mens den aller største flasken, på gigantiske 30 liter, heter Melchizedec. I 1. Mos 14,18 leser vi at Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin (sic) og velsignet Abraham. «Herren har sverget og ­angrer det ikke: 'Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.'» heter det i Salme 110,4. Hebreerbrevet ­(kapitlene 5, 6 og 7) ser dette som en profeti om Jesus, «han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek».

LES MER: En kjekk ung vinmaker i et nonnekloster? Jo, det kan gå riktig så bra

Bånd

Til slutt et par vers om vennskap og kjærlighet. Det første fra Siraks bok, en av de gammeltestamentlige «deuterokanoniske» (apokryfe) bøkene, men ikke mer apokryft enn at det inngår i den katolske og ortodokse kirkes offisielle bibler:

«Svikt ikke en gammel venn, for en ny er ikke hans like. En ny venn er som en ny vin, først når den blir gammel, drikkes den med glede.» (Sirak 9,10.)

Høysangen 4,10: «Så vakker din kjærlighet er, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, duften av oljene dine er bedre enn alle urter!» Den spanske mystikeren Johannes av Korset gjør et stort nummer av vinen i Høysangen, og skriver vakkert om hvordan brudgommen og bruden (les: Gud og den troende) forenes dypt inne i «den ­innerste vinkjeller». Mer om vin og mystikerne i en senere artikkel.

Vinen renner også fritt i den kommende messianske tidsalder. Slik lyder de tre siste versene hos domsprofeten Amos:

Se, dager skal komme, sier Herren,

da den som pløyer, tar igjen den som høster,

og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.

Druesaft skal dryppe fra fjellene

og flyte fra alle høyder. 

Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.

De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.

De skal plante vinmarker og drikke vinen.

De skal anlegge hager og spise frukten. 

Jeg planter dem i deres egen jord,

og de skal aldri mer rykkes opp

av jorden jeg har gitt dem,

sier Herren din Gud.

(Amos 9;13–15)