Donald Trumps mur mot Mexico og håndteringen av migranter fra det latinamerikanske kontinentet er blitt et politisk slagfelt, mens en rekke andre fysiske grensesperringer får liten eller ingen oppmerksomhet (se sidespalte).

Planene om et grensegjerde mellom Pakistan og Afghanistan har versert i 15 år, og for to år siden startet Pakistan arbeidet med å bygge gjerde og andre fysiske sperringer på en 2.400 kilometer lang grensestrekning mot Afghanistan.

Det er en strekning som er like lang som hele Norges grense mot Sverige og Finland til sammen, og som stort sett går gjennom øde fjellterreng.

LES MER: Bygger nytt kalifat

Splitter familier

Problemet er at den nye barrieren splitter familier fra den etniske gruppen pashtunere, som i århundrer har levd og beveget seg fritt på begge sider av grensen. De deler språk, kultur, tradisjoner og religion, men møter nå en langt hardere grense i det geostrategisk svært spente området.

Det finnes ikke oppdaterte tall, men det blir anslått at rundt 28 prosent av den pakistanske befolkningen og 42 prosent av den afghanske er pashtunere. Mange av disse lever i de felles grenseområdene, med både ekteskap og andre forbindelser som ikke følger den opptrukne grenselinjer på kartet.

Over 1.000 kilometer av barrieren er allerede på plass. Resten av strekningen skal ifølge pakistanske myndigheter være fullført i løpet av to-tre år, til en pris på flere milliarder kroner.

LES MER: Rekordmange på flukt

Omdiskutert grensedragning

Grenselinjen har vært omdiskutert helt siden Storbritannia i 1893 innførte den såkalte Durand-linjen, i kjølvannet av britisk nederlag i to kriger mot afghanerne. Grensen skulle dele Afghanistan og daværende britiske India, men som etter delingen i 1947 utgjør grensen til det uavhengige Pakistan.

Grenselinjen, oppkalt etter den britiske India-diplomaten Mortimer Durand, ble med overlegg trukket gjennom områdene til de pashtunske stammene.

Pakistanske myndigheter hevder grensesperringene skal stanse fri ferdsel for terrorister som planlegger angrep i begge landene, samt ulovlig innvandring og omfattende smuglervirksomhet.

LES MER: Livsfarlig vaksinekamp

Taliban har hatt kontrollen

Særlig Taliban-krigere har kunnet ferdes fritt frem og tilbake gjennom de tradisjonelt svært porøse grenseområdene, med sikker tilflukt i de føderalt administrerte stammeområdene i det nordvestlige Pakistan. I disse konfliktfylte områdene skal rundt tre millioner mennesker ha blitt fordrevet det siste tiåret.

Men det foregår også et politisk dobbeltspill, der den pakistanske sikkerhetstjenesten ISI gjennom årene har fått hard kritikk med anklager om å støtte aktivt opp om Taliban-opprørerne for å destabilisere nabolandet.

Afghanske myndigheter har på sin side aldri offisielt anerkjent Durand-linjen som grensen mellom Afghanistan og Pakistan, og er sterkt kritisk til byggingen av de nye grensesperringene.

LES OGSÅ: Farligere i Kabul

Diplomat: Katastrofalt

Rustam Shah Momand, Pakistans tidligere ambassadør til Afghanistan, kaller gjerdet «katastrofalt» og sier det bryter ned århundrelange avtaler for å tillate fri bevegelse mellom landene, særlig for familier med historiske bånd til områdene.

– Regjeringen kan ikke stanse bevegelse over grensen for terrorister ved å reise et gjerde. Det vil bare splitte familier og skape bitterhet mellom de to landene, sier Monand til Los Angeles Times.

Innbyggere på begge sider av grensen hevder overfor flere medier at det er vanlige sivile som må betale prisen for sperregjerdet, ved at de må reise milevis med omveier og passere gjennom de offisielle sjekkpunktene. Det svekker samtidig eldgammel tradisjon og kultur, blant annet når det blir umulig å samles til høytider og andre begivenheter.

Mindre handel

Handel mellom Pakistan og Afghanistan har gått kraftig ned de siste årene, og det meldes om stor nedgang i tallet på arbeidsplasser, og stengte hoteller og restauranter, i byer i grenseområdene.

Derimot skal det være en rekke uoffisielle passeringspunkter, der både organiserte smuglere og militante får passere ved å tilby bestikkelser.