FNs høykomissær (UNHCR) fraråder interflukt i Kabul, men Utlendingsdirektoratet (UDI) er ikke enige. Fagsjef i UDI, Dag Bærvahr, sier de likevel har delvis justert praksisen sin etter de nye retningslinjene til UNHCR kom.

– Vi henviser derfor i mindre grad personer til internflukt i Kabul nå enn tidligere, skriver Bærvahr i en e-post til Vårt land.

Både UDI og UNE påpeker at de ikke kun henviser mennesker til Kabul ved internflukt. Ifølge Bærvahr er byene Herat og Mazar-e Sharif nå mer aktuelle internfluktsteder i Afghanistan. Solberg nevner også byen Jalalabad.

LES OGSÅ: Rekordmange mennesker på flukt

Nye retningslinjer

I august 2018 kom UNHCR med nye retningslinjer for Afghanistan, hvor de skriver: «Internflukt til Kabul på et generelt grunnlag er ikke lenger mulig på grunn av den nåværende sikkerhets- menneskerettighets- og humanitære situasjonen».

Ingvild Bjørlin Solberg i UNE presiserer at UNHCRs nye retningslinjer kun gjelder for internflukt, som ikke gjelder norske myndigheters deportasjon av mennesker til Kabul.

LES OGSÅ: Behandlingen av Abbasi kler ikke en rettsstat

Abbasi-saken

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt aktuell i og med at familien Abbasi skulle tvangsreturneres til Afghanistans hovedstad denne uka. Først ble den bevisstløse moren returnert til Norge. Siden ble de tre barna returnert fordi Afghanistan ikke ville ta imot dem. En av grunnene var at landets ambassadør til Norge sa at det ikke var trygt nok.

Landinfo, utlendingsforvaltningens egen enhet for landinformasjon, fortalte til Vårt Land i går at Kabul kalles «selvmordshovedstaden» på grunn av alle angrepene fra selvmordsbombere. 90 prosent av ofrene er sivile, opplyste Asia-rådgiver Barbo Helling i Landinfo.

LES OGSÅ: Kabul kalles «selvmordshovedstaden»

Flere kilder

UNE og Utlendingsdirektoratet (UDI) henter mye av sin informasjon om land fra Landinfo. UNE skriver på egne hjemmesider at «Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE».

Ingvild Bjørlin Solberg sier at «Landinfo er i forholdsvis liten grad en kilde i seg selv». De samler informasjon fra et bredt spekter av kilder. UNE går også til primærkilder, FN-rapporter, andre analyser og media, forteller hun.

– Selvfølgelig hører vi også på norske Afghanistan-eksperter, sier hun.

Enige: Farlig

Afghanistan-ekspertene Kristian Berg Harpviken og Elisabeth Eide sier at det ikke går an å si det er trygt i Kabul, og at sikkerhetssituasjonen aldri har vært mer dramatisk enn nå. Tar de feil?

Vi er enige i beskrivelsen av den faktiske situasjonen, men jeg vet ikke hva grunnlaget deres er for den trygghetsvurderingen. Det er klart at vi er bundet av en juridisk terskel, mens andre som uttaler seg kan ha en mer folkelig tilnærming til hva som er trygt eller ikke, sier Ingvild Bjørlin Solberg.