– Men vi er ikke med

– Budskapet om solidaritet og at alle skal med er noe alle kan være enig i. Man tenker så ofte at det gjelder fattig og rik eller ulik etnisitet. Jeg tenker når jeg hører dette budskapet, at funksjonshemmede blir ikke regnet med. Vi er en del av utenforskapet, sier Anne Løfsgaard.

Hun var i går på solidaritetsgudstjeneste i Høybråten kirke, og jobber til daglig i organisasjonen Independent Living Norge, Uloba.

– Vi snakker om likeverd, men det blir ikke automatisk likestilling av det. Det er nettopp likestilling vi ønsker, sier Løfsgaard.

For 32. gang hadde Høybråten arbeidersamfunn og Høybråten menighet gudstjeneste sammen på 1. mai, med Caledonian Jazzband som faste musikalske gjester.

LES MER: – Kirken er nødt til å være den etiske, noen ganger ubehagelige røsten

I ryggmargen

Line Oma fra Arbeiderpartiet og bydelsutvalget i Gamle Oslo holdt dagens appell. Hun understreket at det å sette andre foran seg selv og stille opp for hverandre er det hele samfunnskontrakten handler om. Hun synes det er fint å markere de felles verdiene som arbeiderbevegelsen og kirken har felles.

– Jeg har mye kontakt med kirkene i Gamle Oslo, og det har gitt meg en ny stolthet over å være kristen. Det er så lett å assosiere seg med og like mye av det de gjør. Jeg føler det er stor takhøyde, lav terskel for å komme inn, mye toleranse, mye dialog med andre trossamfunn og fokus på å løfte de svakeste i samfunnet. Dette er ting som går inn i min ryggmarg, sier Oma.

Til Anne Løfsgaards etterlysning sier Oma at hun i sin appell ikke ønsket å nevne spesielle grupper, men snakket mer overordnet og generelt om utenforskap.

– Funksjonshemmedes deltagelse i arbeidslivet kunne vært et tema i seg selv. Men dette er en påminnelse. Det blir fort til at du nevner fattig og rik, sier Oma.

LES MER: «Befri oss fra 1. mai»

Annet ideal

Sokneprest Kåre Rune Hauge snakket i sin preken om hvordan Gud så israelsfolket da de var slaver i Egypt. Fra en annen av dagens tekster nevnte han at disiplene rundt Jesus også var selvopptatte og begynte å snakke om hvem som var størst.

– Inn i dette løfter Jesus fram et annet ideal. Jesus kom ikke for å herske, men for å tjene, for å løfte opp og sette mennesket i frihet. Vi må tenke på hvordan vi behandler mennesker rundt oss. Gud kaller oss til å tjene, ikke herske, sa Hauge.

Han stilte spørsmål om hva det kan bety i konkret handling, og nevnte at mange mennesker rammes av klimaendringer, at verdens ressurser er skjevt fordelt og trakk fram at mange barn og unge i bydelen kjenner seg utenfor fordi de har en annen bakgrunn. Hauge nevnte også barn av IS-krigere og understreket at de er like mye verd og skapt i Guds bilde, men har havnet i en umenneskelig og utålelig situasjon.

LES MER: – Kirkeveggene her har hørt mye (...) Kirka her har til tider vært et helt sosialt konsern

Sterke bånd

Rolf Torbo var i 18 år med på å arrangere denne gudstjenesten. Han forteller at det på Høybråten har vært en sterk forbindelse mellom arbeiderbevegelsen og kirken. En sentral leder i arbeiderbevegelsen, Karl Andersen, var pådriver for å bygge opp lokalsamfunnet, inkludert kirken. I 1988 inviterte presten Grete Tobiassen arbeidersamfunnet til 1. mai-gudstjeneste, med Caledonian Jazzband og kirkekaffe etterpå.

– Synes alle i arbeidersamfunnet at det er fint å markere dagen i kirken?

– Dette er det alltid delte meninger om. Men dette er et så sterkt kulturarrangement at vi trives fortsatt godt med det, sier Rolf Torbo.

Sønnen Bjørn Edvard Torbo er dagens leder for Høybråten arbeidersamfunn.

– Man så her at kirken og sosialdemokratiet har mange felles verdier. Kirkene har vært sentrale i å bygge samfunnet, på samme måte som arbeiderbevegelsen i norsk sammenheng har vært sentral i å bygge samfunnet, og jeg vil si i større grad enn høyresiden.