Nyheter

Kritisk for millioner i Nigeria ti år etter at Boko Haram startet opprøret

Ti år etter at Boko Haram startet et brutalt opprør nordøst i Nigeria, lever 2 millioner mennesker som flyktninger, mange av dem under kritiske forhold.

Det er det høyeste antallet siden konflikten brøt ut, ifølge Flyktninghjelpen.

Hjelpeorganisasjonen advarer om at flyktningene lever i stor nød. Leirene er overfylte, og mange sover under åpen himmel.

– Hver eneste uke flykter mennesker fra vold og usikkerhet nordøst i Nigeria. Mange slår seg ned langs veien eller finner små ubebodde landområder, steder uten tilgang på vann- og sanitærfasiliteter, sier Eric Batonon, landdirektør for Flyktninghjelpen i Nigeria.

Til sammen er over 7 millioner mennesker avhengig av nødhjelp for å overleve i det krigsherjede området.

– De overbefolkede flyktningleirene er farlige, kaotiske og helt uegnet for barn, sier Batonon.

LES MER: Norge anerkjenner Kamerun-konflikten som en av verdens glemte kriser

Frykter kolera

Samtidig rykker regntiden nærmere. Da er risikoen stor for et nytt kolerautbrudd, en sykdom som i fjor smittet minst 10.000 mennesker og som tok livet av 175.

Ifølge Flyktninghjelpen er de reelle tallene trolig mye høyere

Batonon understreker at det haster med å få utvidet leirene og få på plass vann og toaletter, slik at et nytt kolerautbrudd kan forhindres.

– Nødhjelpsarbeidet må styrkes, og vi må bidra til å skape håp for mer enn 7 millioner mennesker som nå trenger hjelp nordøst i Nigeria. Etter et tiår med konflikt trenger vi å vise dem at de ikke har blitt glemt, sier han.

Til nå har det kommet inn mindre enn 35 prosent av beløpet som trengs til nødhjelp i Nigeria i år.

LES MER: Drar til islamistenes nye kampfront

Bortføring og tvangsrekruttering

Opprøret i Boko Haram har vært preget av både større terrorangrep, selvmordsangrep, plyndring og nedbrenning av landsbyer, samt bortføring av tusenvis av jenter og kvinner. Den ytterliggående gruppa har også tvangsrekruttert mange gutter og unge menn.

Gruppa ble grunnlagt i 2002 og utviklet seg fra å være en misjonerende islamistgruppe som ønsket et samfunn med sharialover, til en ekstremt voldelig opprørsgruppe.

Vendepunktet kom for ti år siden. Den 26. juli 2009 slo myndighetene til under en begravelse og pågrep flere medlemmer. I kampene som fulgte, ble flere hundre Boko Haram-medlemmer drept. Blant dem var Boko Harams grunnlegger Mohammed Yusuf som ble pågrepet og drept i varetekt.

LES MER: Kamp om beitemark koster tusenvis av liv

Radikalisert

Gruppa ble etter dette sterkt radikalisert og endret taktikk. Det uttalte målet har vært å etablere et kalifat, slik IS hadde gjort i Syria og Irak.

I august 2011 gjennomførte den et bombeangrep mot FN-bygningen i Abuja, der den norske juristen Ingrid Midtgaard var blant de 21 drepte.

I 2014 skapte gruppa overskrifter i verdenspressen etter bortføringen av 276 skolejenter i byen Chibok. Flere kvinnelige politikere og kjendiser, blant dem statsminister Erna Solberg og USAs Michelle Obama, engasjerte seg i kampanjen for å få satt jentene fri. Siden har mange flere kvinner og barn blitt bortført av gruppen.

– Oppstår ikke i vakuum

En større militæroffensiv har drevet gruppa på defensiven, men sivile grasrotgrupper mener myndighetene også må gjøre noe med fattigdommen, urettferdigheten og korrupsjonen.

Det er også budskapet fra FNs generalsekretær António Guterres. Nylig uttalte han at maktmisbruk, statsstøttet vold og brudd på menneskerettighetene fører til at mennesker blir radikalisert i Afrika. Når ytterliggående grupper tilbyr dem et håp om å få makt over egne liv, blir de et lett bytte.

– Ingenting kan rettferdiggjøre terrorisme og voldelig ekstremisme, men vi må også erkjenne at det ikke oppstår i et vakuum, sa Guterres under en antiterror-konferanse i Johannesburg tidligere i juli.

LES MER: Norge lærer opp soldatar til kamp mot islamistar

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter