De norske soldatene skal primært drifte et Hercules transportfly, og tilhører dermed ikke den mest risikofylte delen av FNs fredsbevarende styrke i Mali (MINUSMA). Bare hittil i år er minst 16 FN-soldater drept i landet, i det som er blitt den farligste FN-operasjonen i verden.

MINUSMA har nå 16.000 soldater i vidstrakte Mali, og siden styrken ble etablert i 2013 er nær 200 FN-personell drept. I tillegg har den tidligere kolonimakten Frankrike en egen styrke på 4.500 mann, kalt Barkhane, som samarbeider både med maliske regjeringssoldater og lokale militser. Amerikanske spesialstyrker og droner er også operative i Sahel-regionen.

LES OGSÅ: Et nytt kappløp om Afrika

Jihadister sprer seg

Det internasjonale militærnærværet har likevel ikke klart å stanse ekstreme grupperinger som jihadister i å spre seg til naboland som Niger og Burkina Faso. I disse tre landene har antallet islamistrelaterte drap doblet seg årlig siden 2016, og krevde i fjor mer enn 1.100 dødsofre.

Så sent som i mars advarte FN mot en økning i terrorangrep rettet mot både sivile, landets militære og internasjonale styrker i Mali.

Det skjer seks-sju år etter at landet i kjølvannet av Muammar Gaddafis fall og Libya-sammenbruddet, ble kastet ut i en dramatisk krise der væpnede islamister erobret nordlige deler av Mali. Islamistene, som ble støttet med både våpen og soldater fra grupperinger som forlot Libya, var nær ved å invadere hovedstaden Bamako før de ble drevet tilbake av franske soldater i 2013.

LES MER: Terrorforsker advarer

Fredsavtale lykkes ikke

En fredsavtale fra 2015 mellom regjeringen og væpnede grupper har ikke maktet å stabilisere Mali.

Bak det internasjonale engasjementet som Norge støtter, ligger ikke bare en bekymring for utviklingen i Mali. I hele Sahel-regionen, en stripe av tildels sterkt vanstyrte land i det karrige og tørkeutsatte landskapet i sørkanten av Sahara, er det frykt for at så vel islamister som andre væpnede opprørere skal skape «somaliske tilstander» med kaos og anarki i årevis framover.

Frykten for en strøm av migranter nordover mot Europa er en viktig drivkraft bak de vestlige landenes innsats for å stabilisere regionen. Statsledere i et stadig mer innvandringsskeptisk Europa vil minst av alt ha en ny og ukontrollert flyktningstrøm med store drukningsstall i Middelhavet.

LES MER: Selger Norge inn med fredsbragder

Afrika ny IS-front

Framgangen til IS-tilknyttede grupper i Sahel og andre afrikanske land har skjedd jevnt og trutt i takt med at det såkalte islamske kalifatet i Irak og Syria har krympet til nesten ingenting de siste årene, etter den kraftige ekspansjonen i 2013–2015.

Dette ble understreket da lederen av IS, Abu Bakr al-Baghdadi, i slutten av april brøt en langvarig taushet og sendte ut en 18 minutter lang video med sitt budskap. Samtidig som IS er på defensiven i Midtøsten, kunne Baghdadi ønske velkommen jihjadistgrupper i Mali, Burkina Faso og Afghanistan som har avlagt troskapsed til IS.

I videobudskapet lovpriste IS-lederen særlig Abu Walid al-Sahrawi, lederen av Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS), for framgangen styrkene hans har i regionen.

Betydelige jihadiststyrker

Ingen har full oversikt over hvor sterkt ulike jihadistgrupper står i Sahel og andre deler av Afrika, enten de er selvstendige eller tilknyttet IS eller al-Qaida. Alene i Nigeria er minst 27.000 mennesker drept siden islamistgruppen Boko Haram grep til våpen nord i landet for ti år siden.

Bare i Burkina Faso har grupper som Ansarul Islam, Støttegruppen for islam og muslimer (GSIM) og IS i Stor-Sahara (ISGS) de siste månedene stått bak et økende antall angrep, der sivile er de største ofrene.

LES MER: Spesialsoldater til Burkina Faso

Sjefen for USAs spesialstyrker i Afrika, generalmajor Mark Hicks, anslår overfor The Economist at al-Qaeda-tilknyttede grupper i Sahel teller rundt 10.500 jihadister. USA har for øvrig til enhver tid rundt 7.000 militærpersonell i Afrika.

Kraftig økning i antall drepte

Ifølge Armed Conflict Location and Data Project (ACLED) har rapporterte drepte i målrettede angrep mot sivile økt med hele 7.000 prosent i Burkina Faso fra november i fjor til utgangen av mars i år. Tilsvarende økning for Niger og Mali er henholdsvis 500 prosent og 300 prosent sammenlignet med samme periode året før.

Totalt anslår ACLED at det var nærmere 4.800 drepte i Sahel i løpet av perioden på fem måneder, men det er langt fra islamister som står bak all den økende volden. Det finnes en rekke lokale militsgrupper som kjemper på etnisk grunnlag og i kamp om ressurser mellom fastboende bønder og gjeternomader.

Legalisere narkotrafikk?

En av de mest groteske massakrene skjedde i landsbyen Ogossogou i Mali i slutten av mars, da minst 160 gjeterfolk som tilhører folkegruppen fulani ble drept på grunn av konflikt om landområder, angivelig av milits bestående av en annen folkegruppe, dogon.

LES MER: FN i sjokk etter massakre

For å komplisere bildet ytterligere skaper også den ekstremt profitable smuglingen av narkotika og mennesker en voldsspiral. I Nord-Mali er den narkorelaterte volden så ille at velrenommerte International Crisis Group slår til lyd for i det stille nærmest å legalisere noen smuglerruter, slik at narkotrafikken blir demilitarisert og ikke fullt så konfliktskapende som i dag.