Konflikten har havnet i skyggen av den langt mer blodige kampen til Boko Haram, en islamistisk jihadistgruppe som de siste ni årene skal ha drept minst 27.000 mennesker og drevet rundt to millioner nigerianere på flukt.

LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever

Amnesty International rapporterer at konflikten mellom nomadiske gjetere og fastboende jordbrukere har eskalert kraftig de siste årene. Over 3.600 personer er drept fra januar 2016 til oktober i år, i en spiral av angrep og gjengjeldelsesangrep.

Religiøse overtoner

– Konflikten handler om tilgang til beite, men på grunn av sikkerhetsstyrkens manglende evne til å stanse angrepene, brukes konkurransen om ressurser som et påskudd for å drepe i samsvar med religiøse eller etniske grupper, sier Nigerias Amnesty-sjef Osai Ojigho.

Hun avviser at religiøse spenninger er direkte årsak til drapene, selv om konflikten har vært knyttet til spenninger mellom de hovedsakelig muslimske gjeterne og de kristne bøndene fra ulike etniske grupper.

Postdoktor Camilla Houeland ved Universitetet i Oslo er enig:

– Dette er primært en konflikt om jord. For å piske opp stemningen velger mange å ramme motsetningene inn i en fortelling der skillene går langs etniske og religiøse linjer, men det blir feil å kalle det en religiøst basert konflikt, sier hun.

Folkevekst og flukt

Houeland påpeker at konflikten om land- og beiteressurser forsterkes av økende fattigdom og sterk folkevekst, samt Boko Harams herjinger som har ført rundt to millioner hovedsakelig i det nordøstlige Nigeria på flukt sørover.

LES OGSÅ: Jenter sliter etter kidnapping

– Som alltid i Nigeria blir slike konflikter brukt og misbrukt politisk. Det skjer ikke minst nå som landet nærmer seg valget på nasjonalforsamling og president 16. februar neste år, sier Houeland.

Hun påpeker at mens Nigeria for et par tiår siden var preget av optimisme og vekst, herjes nå landet av svak økonomisk vekst, sterk inflasjon, utbredt korrupsjon og økende desperasjon i befolkningen.

LES OGSÅ: Halve veksten til de aller rikeste

Politisert konflikt

– Konflikten har også blitt farlig politisert av statlige tjenestemenn som har nøret opp under spenninger gjennom å legge skylden på politiske motstandere, sier Osai Ojigho i Amnesty International.

Amnesty-rapporten er sterkt kritisk til myndighetenes unnfallenhet både mot å forhindre, etterforske og rettsforfølge ansvarlige for de voldsomme angrepene. Selv om sikkerhetsstyrker ofte har vært i nærheten av angrepene, har det tidvis tatt opptil flere dager før de har reagert etter at mennesker er massakrert og landsbyer brent ned.

LES MER: Folkevekst en klimatrussel?

Angriper med automatvåpen

Amnestys gransking viser at angrepene er gjennomgående godt planlagt og koordinert, med bruk av maskingevær og det utbredte automatvåpenet AK-47.

Et av angrepene som beskrives i rapporten rettet seg direkte mot kirkegjengere i landsbyen Mbalom 24. april i år. Der var rundt 20 mennesker samlet til morgengudstjeneste da væpnede menn, angivelig nomadiske Fulani-folk, angrep fra flere kanter.

– Der kom ut fra bushen og startet å skyte. De skjøt bare på menn. Alle forsøkte å løpe unna, men Fulani-angriperne forfulgte oss, foreteller en representant for kirken til Amnesty-granskerne.

To prester var blant de 16 landsbybeboerne som lå døde tilbake etter angrepet.

Drepte hele familien

Også muslimske Fulani-samfunn er utsatt for blodige angrep. Et av de verste startet i delstaten Taraba 17. juni i fjor og varte i fire dager, med flere titalls drepte. Et øyenvitne forteller om grusomme scener til Amnesty:

– Kona mi ble drept, de åpnet magen hennes og drepte vårt ufødte barn. Barna mine ble også slaktet. Jeg holdt meg ved de døde kroppene i bushen i tre dager før soldatene kom. Min far ble drept og satt fyr på foran moskeen der han bad, sier han.