Det katolske Irland har i senere år måttet gi slipp på stadig mer av sine religiøse forordninger eller særordninger, og nå kan nok en tradisjon stå for fall: tre politikere (en av dem en uavhengig senator, de to andre i henholdsvis det sosialdemokratiske partiet og Sinn Fein) velger nå å ta Irland til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) – sammen med æresmedlem Fergus Finlay i Humanist Association of Ireland og kansler David McConnell ved Irlands mest prestisjefulle universitet, Trinity College.

Årsaken er at de mener Irland driver med religiøs diskriminering, skriver The Times.

Krever ed

Alle som skal inn i presidentens råd, som selv skal bli president eller dommer i Irland må avgi en ed før de trer inn i embetet.

Eden starter med «med den allmektige Gud som vitne» og ender med «må Gud rettlede meg og styrke meg».

LES OGSÅ: «Tvangsinnførte» likekjønnet ekteskap og liberal abort i Nord-Irland

De fem skriver i sitt saksframlegg at de mener denne eden er åpenbart diskriminerende. Eden gjør at personer som ikke tror eller som har en ikke-kristen tro kan ekskluderes fra disse viktige posisjonene. Faktisk skriver de i framlegget at de mener de selv er ekskludert fra å sikte mot slike posisjoner på grunn av eden, eller må se seg nødt til å avsverge en ed som strider mot deres samvittighet.

De mener eden handler om guden i den kristne trostradisjon, blant annet fordi forarbeidene fra før eden ble vedtatt nevner den hellige treenighet og Jesus. Dermed ekskluderes også andre troende slik de ser det.

Ville granske

Dagens irske president Michael Higgins har selv sagt han er «spirituell heller enn religiøs». Da han først stilte til valg i 2011 sa han at han støttet en offisiell gransking og vurdering av den religiøse eden for presidenter. Denne vurderingen konkluderte i 2014 med at landet burde avholde folkeavstemning om henholdsvis å fjerne blasfemiloven og å endre de religiøse edene.

Saksøkerne viser til at Irland er et religiøst mangfoldig land og mener at presidentskapet og alt som hører med må være tilpasset en moderne og mangfoldig stat, og dermed bør være nøytral.

LES OGSÅ: Ryddesjau i katolske, strenge lover

Religiøs tilbakegang

I fjor ble det avholdt folkeavstemning om hvorvidt blasfemibegrepet burde fjernes fra grunnloven og blasfemiloven vrakes. 64,5 prosent av befolkningen støttet dette, og blasfemiloven er dermed historie.

Blasfemikonflikten i Irland ble en verdensnyhet da komiker og forfatter Stephen Fry ble anmeldt etter å ha uttalt på irsk TV i 2015 at «Gud er ondsinnet og dum». Anmeldelsen følte til utstrakte demonstrasjoner mot blasfemilovgivninga som blant annet ble sett på som en for sterk begrensning av ytringsfriheten og kunstnerisk frihet.

I fjor hadde irene også folkeavstemning om abort og vedtok å fjerne grunnlovstillegget som ga fosteret samme rett til liv som mor. Loven gjorde det i praksis nesten umulig å ta abort i Irland, og sørget for at landet hadde en av Europas strengeste abortlover. 66,4 prosent stemte ja til å fjerne dette tillegget og landet har nå innført abortlover mer på linje med andre europeiske land.

Saksøkerne henviser til dette i sitt framlegg til EMD som et bevis på at Irland er blitt mer sekulært og at befolkningen ønsker en sekulær utvikling.

LES MER OM IRLAND OG DEN KATOLSKE KIRKE:

· 30.000 jenter og kvinner levde som slaver i vaskerier drevet av den katolske kirka

· I 1961 stengte 
dørene til mødrehjemmet. Catherine Corless fant de umerkede, hemmelige 
gravene til barna som døde der

· Avdekket 20 år gammel politi-hemmelighet

· – Løsningen på konflikten i Nord-Irland er å drepe Gud