I fjor vår stemte irene om ny abortlov. Fra å være på det nærmeste forbudt, kun når mors live var i fare, sa et flertall ja til en abortlov som ligner den vi har i Norge. Noen måneder senere skrotet velgerne en gammel blasfemiparagraf. I mai skal irene igjen gå til urnene i en folkeavstemning, denne gang for å stemme ja eller nei til en oppmyking av Irlands strenge skilsmisse-lov.

Europas laveste

– Irland har Europas laveste skilsmissetall, men de er fiktive.

Det sier Jan Erik Mustad. Han er førstelektor i britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Agder. I 2016 søkte 4.162 par om skilsmisse.

– Det er svært tungvint å skille seg, og derfor velger mange å flytte fra hverandre, uten å gjennomgå en formell prosess. Derfor vises ikke de reelle tallene i statistikken i dag, sier han.

Regjeringen i Irland vil at folket skal stemme over å gjøre skilsmisse enklere og endre reglene for hvor lenge man må vente.

For å få skilsmisse i Irland, må man nemlig ha bodd fra hverandre i fire av de siste fem årene. Forslaget nå, er at par skal ha bodd fra hverandre to av de tre siste årene.

Mustad kaller det å bli kvitte seg med gammelt gufs fra fortida, da den katolske kirka sto veldig sterkt i det irske samfunnet.

LES OGSÅ: 796 barn kan være gravlagt under katolsk hjem for ugifte kvinner.

I limbo

Kulturminister Josepha Madigan sier at hun håper nå at familieadvokater og folk som har gått gjennom skilsmisse, står fram og forteller sine historier i månedene før avstemningen.

– For kommende generasjoner blir dette en viktig dag. Jeg tror det vil hjelpe mange folk, som av ulike grunner må gå fra hverandre. Når de blir sittende i limbo i årevis, kan det føre til mer fiendtlighet mellom de voksne, for ikke å snakke om hvor uheldig effekt det har på barna, sier hun.

Det er også økonomisk belastende. Slik det er i dag, må par søke om juridisk separasjon, før de får skilsmisse. Det gir økte utgifter og økt stress.

Dominert

Den katolske kirka har preget og hatt en dominerende rolle det irske samfunnet. Mye av innflytelsen vises også i lovverket, blant annet om utdanning og helse.

Siden 1983 er det blitt avholdt en rekke folkeavstemninger, om abort, rett til prevensjon og legalisering av skilsmisse. Homoseksualitet ble avkriminalisert i 1992, prevensjon var forbudt fra 1935 til 1980, og solgt med strenge restriksjoner etter det.

I 2015 sa irene et klart ja til likekjønnet ekteskap, som det første landet i verden som legaliserte homofilt ekteskap etter en folkeavstemning. I fjor stemte irene ja til ny abortlov og ja til å skrote landets blasfemilov.

LES OGSÅ: «Abort er ekstra vanskelig å snakke om. Den katolske skyldfølelsen ligger alltid i bakhodene våre»

Blasfemi

I 2009 ble den irske blasfemiloven fra 1937 oppdatert med forbud mot ytringer som fornærmer eller krenker en religion eller dens følgere. Den har siden møtt motbør av irer som mener loven er utdatert.

Debatten fikk ny giv da komikeren Stephen Fry langet ut mot religion på irsk TV i 2015. Han sa blant annet at «Gud er ondsinnet og dum». En privatperson anmeldte ham for blasfemi. Politiet etterforsket, og henla saken.

Men debatten var i gang. Også kirka var mot, og uttalte at blasfemiloven er «stort sett utdatert», og at loven er blitt brukt til « å rettferdiggjøre vold og undertrykkelse mot minoriteter i andre deler av verden».

Flertallet som sa ja til å skrote loven, var størst hos de yngre velgerne. Slik var det også under folkeavstemningen om abort i mai.

LES MER: Sa nei til å møte paven

Splittende

Patsy Mc Garry, som er ansvarlig for religionsfeltet i avisa The Irish Times, sier til Vårt Land at avstemningen om skilsmisse ikke er splittende, som abortstriden var det.

– Folket har alltid vært delt på midten, og det har preget landet i årevis, sa han før abort-avstemningen i fjor.

Dessuten er kirkas innflytelse kraftig svekket. Det handler om en generell sekularisering i samfunnet, men de senere års overgrepsskandaler har ført til at mange ikke lenger ser på kirka som et moralsk kompass. Den katolske kirka står likevel fremdeles sterkt i Irland, og i tiden før folkeavstemninga om abort, ble landets katolikker bedt om å «arbeide aktivt» for å hindre at det blir et ja i mai.

I 1979 sa 93 prosent av irene at de var katolikker og gikk til messe hver uke. I 2016 sa 78 prosent at de er medlemmer av den katolske kirken.

Skyldfølelse

Mange opplevde at deres katolske samvittighet kolliderte med liberale verdier når de skulle lande på ja eller nei til ny abortlov.

– Den katolske skyldfølelsen ligger alltid i bakhodene våre, sa 71-årige Sean Dermody til Vårt Land i fjor.

Han gikk dør til dør for å overbevise irene om å stemme ja til endring. Nesten det samme sa Siveen­ Bradley, men hun skulle stemme nei. Hun er frivillig i St. John-kirken i Ballinasloe, et par timers kjøring vest for ­Dublin.

– Det er på grunn av samvittigheten, jeg er ­katolsk oppdratt, vet du.

Journalisten Pasty Mc Garry påpeker at selv om den katolske kirke står mye svakere enn før, er den fremdeles en viktig del av manges liv.

– Folk i Irland har mistet troen på kirken som institusjon, men ikke nødvendigvis mistet sin personlige tro, sier han.

Kirka aktiv

Første gang irene stemte om skilsmisse skulle tillates, var i 1986. Kirka var svært aktiv i debatten, valgdeltakelsen lav og forslaget ble nedstemt. Nei-siden vant med 63 prosent av stemmene. Først ni år senere, i 1995, fikk et knappest mulig flertall – 50,2 prosent – stemte ja til en ­legalisering av begrenset skilsmisse. Da hadde det vært heftige kampanjer på begge sider.

Kirka, sammen med resten av nei-sida, sa at skilsmisse var «ukatolsk» og ville føre til ustabilitet i det irske samfunnet. Thomas Flynn som var biskop i Achorny, antydet at katolikker som ble skilt eller giftet seg på nytt, skulle nektes sakramenter som nattverd og skriftemål. Kirka bekreftet riktignok offisielt at det ikke ville anses som en synd for en katolikk å stemme ja, hvis de gjorde det med god samvittighet.

– Den katolske kirka var sterkt i mot, og ja-siden vant med bare rundt 10.000 stemmer, sier Pasty Mc Garry.

Jerngrep

dag har den katolske kirka mye mindre innflytelse i landet, og myndighetene ønsker å sekularisere lovverket.

– Kirka har hatt et jerngrep på Irland. Det har skjedd flere endringer de siste fem årene enn på de forrige 30, sier Jan Erik Mustad.

Den irske statsministeren, Leo Varadkar beskriver endringene i Irland som en «stille revolusjon». Da Varadkar ble valgt i 2017, fikk Irland også sin første åpent homofile statsminister.