­Immunitet for hele flokken

Anniken Elise Storbakk

Generalsekretær i Handelskampanjen

Dagens legemiddelmarked fører til at store deler av befolkningen i både høyinntektsland, men hovedsakelig lavinntektsland, ikke har tilgang på medisin fordi den er for dyr. Dette er et dyptgående samfunnsmessig problem som vi er nødt til å gjøre noe med. Det sterke behovet for en vaksine i møte med COVID-19 må være en oppvekker for at vi trenger et nytt system for rettigheter til og kostnader av essensielle legemidler. Et system som sikrer alle tilgang på medisin.

Medisin bare til de rike

Nesten to milliarder mennesker har i dag ikke tilgang til grunnleggende medisiner, noe som fører til unødvendig lidelse og nød over hele verden. Det er flere årsaker til at folk ikke får tilgang på medisin. I lavinntekts- og mellominntektsland er det spesielt problemer med dårlig forsynings- og distribusjonssystemer, mangel på helseklinikker og personell, mangel på dekkende velferdsordninger som sikrer universell tilgang, og høye medisinpriser. Høye medisinpriser anses av WHO som en grunnleggende årsak til mangel på tilgang på medisin. Høye medisinpriser rammer også høyinntektsland som Norge.

Patentordningen gjør at selskapene får monopol i 20 år på medisinen de har patent på, uansett om de selv har forsket den fram. De kan dermed sette den høyeste prisen som markedet er villig til å betale. Her har de rikeste landene den høyeste betalingsevnen. Systemet fører også til lite forskning og medisin på sjeldne sykdommer eller sykdommer som rammer verdens fattige. I hiv-epidemien ble en medisin tilgjengelig i Europa og USA på 1990-tallet, men ble ikke tilgjengelig i lavinntektsland før 20 år etter. Dette ble mulig etter forhandlinger om lisenser for produksjon av kopimedisin. I kampen mot COVID-19 kan vi ikke se en gjentakelse av dette regimet.

LES OGSÅ: 21 av 25 land på en ny indeks over hvem som har dårligst helsetilbud til hele befolkningen, er afrikanske

Blemmene Norge gjør

Dessverre har Norge vedtatt lover som begrenser mulighetene for å innføre gode tiltak for endring. Norge har til og med strengere regler enn det Verdens handelsorganisasjons (WTOs) patentavtale krever. En slik begrensning er «dataeksklusivitet» som betyr at all dokumentasjon på kvalitet, sikkerhet og effekt av en medisin hemmeligholdes. I Norge holdes dataene hemmelig i åtte år. Det å holde denne dataen hemmelig forsinker produksjonen av kopimedisin som er livsviktig for tilgang på medisin. Og det fører til at ny forskning forsinkes og at nye tester på dyr og mennesker iverksettes helt uten grunn.

En annen blemme Norge har gjort i denne saken er å gjøre bruk av tvangslisenser praktisk talt umulig. En tvangslisens innebærer at myndigheter kan importere eller produsere kopimedisin (av den patenterte medisinen) i tilfeller hvor det er nødvendig. Som i en nasjonal helsekrise eller pandemi. Den eneste muligheten vi da har er å produsere medisinen selv og gjennomføre alle tester og samle inn all data på nytt. Det er en svært tidkrevende og kostnadskrevende prosess.

Norges politikk, begrensningene i patentregler og den farmasøytiske industriens makt globalt, etterlater oss i en posisjon hvor vi låser oss til prisavtaler med legemiddelselskapene som har patentene. Det kan og vil bli en svært kostbar affære.

Vi trenger et nytt system

Vi trenger å få på plass et globalt rammeverk for fordeling av medisin og teknologi ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi må endre patentsystemet og farmasiindustrien da de har et ubalansert monopol med lite gjennomsiktighet på prising og kostnader. Vi må sette krav og betingelser på offentlige midler til utvikling av medisiner. Et minstekrav kan være at kunnskap og teknologi utvikla gjennom slik støtte skal være åpen og tilgjengelig for forskning og produksjon («patent pools»). Andre krav kan være åpenhet om kostnader til forskning og utvikling, om prising, data og kliniske tester. Det må etableres åpne avtaler med offentlige lisenser, slik at lisenser kan gis til flere kopimedisin-produsenter.

LES OGSÅ: «Dette er kreftformen som tar flest kvinneliv i verden»

Lovende initiativ på trappene

Det er nå startet et lovende initiativ internasjonalt som jobber for å dele kunnskap og teknologi og spre medisin til de som ikke har samme betalingsevne som den norske velferdsstaten.

WHO lanserte 24. april i år det globale initiativet «The Access to Covid-19 Tools (ACT) Accelerator som jobber for å utvikle et system der lisenser til Covid-medisiner ligger hos WHO i en såkalt «patent pool». Land går sammen for å finansiere forskningen, og vaksinen skal deles med de landene som er med. Patentbassenget er for deling av immaterielle rettigheter, kunnskap, data, programvare og annet som er nødvendig for å utvikle en vaksine. Det er per i dag frivillig for medisinselskapene å dele immaterielle rettigheter med WHOs patentbasseng. Suksessen avhenger dermed av politisk støtte og press for denne alternative modellen for vaksineproduksjon.

LES MER:

• Ny bok om bakterieresistens blir ufrivillig aktuell av koronaepidemien

• WHO-sjefen til Vårt Land: – Skillet mellom stormaktene skaper sprekker som viruset utnytter

• Norge med i nytt vaksinesamarbeid – skal sikre tilgang til flere vaksiner mot koronaviruset

---

Fakta:

---