– Ikke min jobb å forstå

Kirkemøtet er i gang i Trondheim. I år overskygger én sak alle andre, for etter at kirke- møtet i fjor vedtok at homofile kan vies i kirken, skal det i år vedta selve liturgien for likekjønnet vigsel. I går skrev Vårt Land om troende som ikke lenger føler seg hjemme i Den norske kirke, fordi de mener kirken har fjernet seg fra Bibelens lære i denne saken.

– Å ha denne overbevisningen, og samtidig ikke ønske å gjøre vondt, det forstår jeg må være vanskelig, sier Line Halvorsrud, som med tanke på kjønn og seksualitet selv identifiserer seg som skeiv.

– Men som minoritet – som den som må tåles – er det ikke min jobb å forstå dem. Det er ikke dem det er synd på. Jeg forstår at det er vanskelig, men det er ikke dette som er mitt fokus.

LES OGSÅ: Misjonsledere advarer mot «løgnkirke»

Ingen motsetning

Line Halvorsrud har tidligere vært leder for Skeiv ungdom, og har der truffet mange i samme situasjon som henne selv. Hun forteller at hun aldri opplevde at troen og legningen har stått i noe motsetningsforhold.

– Det var aldri vanskelig i møte med meg selv, men det har vært vanskelig i møte andre, både med tanke på tro og identitet. Jeg har møtt mange som i Herrens navn har forsøkt å fortelle meg at Gud ikke liker meg. Jeg synes det alvorlig­ når folk som arbeider med ungdom sprer et budskap om at noen ikke er gode nok.

– Hvordan opplevde du det?

– Jeg synes det var ubehaglig. Jeg ønsket å engasjere meg i menigheten, men følte at det ikke var ønskelig. Uten at det ble sagt direkte, fikk jeg følelsen av at det var vanskelig for andre at jeg ville bidra. Det var ikke er ikke god opplevelse.

LES OGSÅ: Oppfordrer ikke folk til å melde seg ut

Positive opplevelser

Om en føler seg dårlig behandlet, kan en naturlig reaksjon være å bryte med miljøet. Men for Halvorsrud har tilhørigheten til kirken også vært positiv. Det har bidratt til at hun har blitt værende i kirken, og blitt med i Åpen folkekirke for å kjempe for de historiske vedtakene på årets og fjorårets kirkemøte.

– Jeg kommer ikke fra en spesielt kristen familie. Troen er noe jeg har valgt selv, og det kan nok være én av grunnene til at den er så viktig for meg. Selv ser jeg ingen dilemmaer knyttet til min egen tro, for jeg mener vi er skapt i Guds bilde og Guds mangfold. Jeg tror Gud ser med stor glede på oss og har aldri tenkt at Gud ikke liker meg, sier Halvorsrud.

Hun legger til at hun har hatt mange gode erfaringer fra kirken­.

– Det gjør at jeg opplever­ kirken­ og troen som noe meningsfullt­, noe det er verd å kjempe for. Jeg vil at andre skal få ta del i den godheten og tryggheten. Vi søker jo alle etter nærhet til Gud, og det er noe kirken legger til rette for. Hvorfor skulle jeg måtte lete etter­ dette på andre steder?

LES OGSÅ: – Kanskje flere burde melde seg ut

Politisk

I tillegg til å engasjere seg i Åpen folkekirke, er Halvorsrud kommunestyrerepresentant for SV i Aurskog-Høland. Hun er samboer med en kvinne, men «har tro på ekteskapet» og forteller at det er uaktuelt for henne gifte seg noe annet sted enn i en kirke, «for Guds åsyn».

– Det er ingen tvil om at liturgien er viktig. Den sier hva kirken tenker, for eksempel overfor ungdom som ikke planlegger å gifte seg, men som er i ferd med å oppdage hvem og hva de er. Men følelsen av å være velkommen er langt viktigere, mener Halvorsen.

Den kampen setter hun ikke punktum for med et vedtak i Kirkemøtet­.

– Vår evne til å få folk til å føle seg velkommen er ikke noe som nødvendigvis endrer seg i takt med politikken og liturgien. Plutselig så er man på et sted hvor den lokale presten har markert standpunkt mot homofil vigsel. For eksempel tok det tid før jeg opplevde kirken der jeg vokste opp som et sted jeg hadde lyst å besøke.

LES OGSÅ: Prester vil ikke vie likekjønnede par

Selv om motsetningene har vært store, vil Halvorsrud likevel ikke karakterisere den som spesielt opprivende.

– Jeg synes derimot det har vært nærmest imponerende å se hvordan mange har vært lydhør for argumenter, og har åpnet­ opp for å gå tilbake 
og lese bibeltekster­ på nytt. Bevegelsen, oppslutningen­ og engasjementet gjør at jeg synes prosessen har vært positiv­. Dessuten har den gitt folk tilbake eierskapet til 
kirken.