Høy skatt mer populært

For første gang på lenge går Arbeiderpartiet til valg på å øke skattene. Det er trolig ikke tilfeldig. Siden årtusenskiftet har nordmenns skattevilje økt radikalt. Da Ap i januar offentliggjorde sitt programutkast ble det kjent at de gikk inn for 15 milliarder kroner i skatteøkninger.

Det var nye takter fra et parti som ved de siste stortingsvalgene har vært motvillige til å gå inn for store skatteøkninger. Ap er ikke alene. De siste dagene har også KrFs nei til skattekutt vært i fokus. Også de har endret linje i dette spørsmålet.

LES MER: Kommentar: Valgkampen kan bli snudd på hodet om Støres gallup-fall fester seg

Ideen om etterkrigstiden

Det sies ofte at folk var mer nøysommere før, og at folk betalte sin skatt med større glede i Arbeiderpartistatens glansdager i etterkrigstidens Norge.

I senere år har man kappes om å gi klengenavn til yngre generasjoner som tilsynelatende har fått servert alt på sølvfat – og som svarer med høyt personlig forbruk. All den tid «de som bygget landet» og fant seg etterkrigstidens rasjonering på alt fra sukker til biler sitter på underfinansierte gamlehjem.

– Ja, men man hadde ikke noe valg. Etter krigen var folk mest opptatt av å bygge opp landet igjen. Derfor var det veldig sterke restriksjoner på privat forbruk – for eksempel på kjøp av privatbiler fram til 1957. Så ja, man utviste mer nøysomhet, men det var nok ikke bare av veldig god vilje at alle delte godene. Det var nok mange stridigheter mellom ulike grupper i lønns- og næringspolitikken, sier valgforsker Bernt Aardal.

LES MER: Biskop: – Vi må betale mer skatt

Upopulært

– Skatt er tradisjonelt et spørsmål som Høyre har fordel av og som skaper vanskeligheter for Arbeiderpartiet. Det så man særlig ved valget i 2001, sier Aardal og refererer til Aps katastrofevalg med en oppslutning på 24,3 prosent.

Men utsiktene for å gå på en velgersmell basert på skattespørsmålet kan være betraktelig mindre nå enn i 2001, skal vi tro tall fra Norsk Monitors undersøkelser som blir gjennomført av Ipsos annethvert år:

I 2001 var 43 prosent av de spurte enige i at det er nødvendig med et høyt skattenivå for å opprettholde viktig offentlig virksomhet, mens 52 prosent var uenig. Høsten 2015 var svarfordelingen kraftig endret. De positive til høyt skattenivå hadde økt til 71 prosent, mens 25 prosent var uenig.

Mens 46 prosent av de spurte i 2001 mente at «lavere skatter» var en spesielt viktig sak, var det bare 11 prosent som mente det samme i 2015.

I tillegg har andelen som mener det ikke kan godtas å unngå å oppgi skattbar inntekt økt fra 75 til 87 prosent.

Sterk støtte

– Svarene viser et kraftig omslag i opinionen etter tusenårsskiftet. Det er tydelig at det å prioritere offentlig virksomhet og være villig til å betale for det har sterk støtte i befolkningen, sier Ottar Hellevik, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Han mener å se en tydelig endring av nordmenns verdier.

– Det som preger verdiutviklingen etter tusenårsskiftet, ifølge resultatene fra Norsk Monitor, er en bevegelse i idealistisk retning; bort fra vektlegging av økonomi og materielle behov. Nordmenn er blitt langt mer fornøyd med sin økonomiske situasjon og mindre opptatt av forbruk og anskaffelser. Dette kan være noe av bakgrunnen for den økte skattevilligheten, sier Hellevik.

Professoren mener det imidlertid er vanskelig å si hvilken betydning holdningsendringen om skatt vil ha å si for valget.

– Hvordan det å ta til orde for skatteøkninger slår ut i valget er imidlertid usikkert. Kanskje er det flere av de som er mot skatteøkning som lar det påvirke stemmegivningen sin enn velgergevinsten en høster blant de som er enige, sier Hellevik.

LES MER: KrF og Venstre møter tøffere press for å ha sluppet til Frp og Sylvi Listhaug

Stemningsskifte

Valgforsker Bernt Aardal sier at stemningen om skatt snudde mellom 2001 og 2005. For ved 2005-valget, som ga rødgrønt flertall, var det skapt et inntrykk av at sentrum/Høyre-regjeringen ga skattelette til de rike og forsømte fellesskapsoppgaver som skoler og svømmebasseng. Da kom Ap på banen igjen, forklarer professoren.

– Nå prøver Støre helt åpenbart å dra skattedebatten i den retningen igjen. Slik Ap gjorde ved kommunevalget i Oslo i 2015, snakker han om behovet for å finansiere sykepleiere og lærere. Likevel er det vanskelig for dem. For man snakker om å yte til fellesskapet uten at det nødvendigvis er helt tydelig for folk hva det konkret dreier seg om, sier valgforskeren.

Aardal har i mange år arbeidet med Valgundersøkelsen. Den politiske aksen fra høyre til venstre handler ikke bare om syn på politisk omfordeling av goder, men også om syn på hva som bør være statens oppgaver og hva som bør overlates til private aktører, understreker valgforskeren.

– Vi har fulgt med på hvordan velgerne ser på dette med omfordeling og skatt over lang tid. Her ser vi et tradisjonelt skille mellom høyre- og venstresiden, et mønster som er stabilt over tid, sier Aardal.

Han understreker også at Valgundersøkelsens funn om holdninger til skatt ikke samsvarer helt med tallene fra Norsk Monitor.

Forsiktig

Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk Sentralbyrå, mener man skal være forsiktig med å legge for mye vekt på undersøkelser om holdninger til skatt.

– Svaret man får er veldig avhengig av hvordan man formulerer spørsmålet og hvilken skattetype man ønsker å øke eller senke. Det er også et spørsmål om det skal være et bunnfradrag, som ved eiendomsskatten i Oslo, sier han og fortsetter:

– Dersom man vet at man selv er skjermet for skattene, er man ofte positiv. Man liker at naboen betaler, men ikke seg selv, mener Aaberge.