Han lar seg ikke stanse av knivangrep og drapstrussel

43-åringen har tilbrakt nesten to tredjedeler av livet utenfor Eritrea, det trøblete diktaturet på Afrikas Horn med rundt fem millioner innbyggere.

Der styrer et regime som ser på den Roma-baserte katolske presten som en brysom fiende. Han er blitt truet både verbalt og fysisk, men lar seg ikke skremme.

To angrep med kniv

– Nei, jeg fortsetter å leve mitt liv som før, sier Zerai.

Litt nølende bretter han opp skjorten og viser fram et arr på underarmen, så peker han på et annet under høyre øye.

Arrene stammer fra to ulike knivangrep for flere år tilbake, det ene like etter at han hadde organisert en demonstrasjon i Roma mot regimet i 2005. Han har senere fått formidlet trusler der en høytstående eritreisk regimerepresentant på et lukket møte i Sveits skal ha oppfordret sine følgere blant eksileritreere til å drepe Zerai med gift.

– Jeg fikk advarselen fra en jeg kjenner som var til stede på møtet, forteller Zerai tørt.

LES MER: Frigjøringshelt ble paria

Infiltrerer eksilmiljøet

Zerai sier at religion i likhet med etnisitet blir misbrukt av det eritreiske regimet for å infiltrere eksilmiljøet. Det omfatter også prester fra den lagt på vei statskontrollerte ortodokse kirken som sendes til menigheter i Norge og andre land som regimets forlengede arm.

– Det er kynisk splitt og hersk i den hensikt å beholde makten, sier Zerai, som nå forbereder ansettelse av en eritreisk prest i eksil for å betjene katolske eritreere i Norge.

Det skjer samtidig som de tidligere erkefiendene Etiopia og Eritrea har inngått en banebrytende fredsavtale. Grensene er åpnet, og FN har opphevet langvarige sanksjoner mot Eritrea.

– Dessverre ser vi hittil ingen fredsgevinst i form av mindre undertrykking i Eritrea. Ingen løslatelser av regimekritikere eller journalister, ingen åpning for privat sektor, frivillige organisasjoner eller uavhengige medier, sier den frittalende presten.

LES OGSÅ: Kan bli sendt hjem

Blodig uavhengighetskamp

Da han forlot Eritrea som flyktning i 1991, bare 15 år gammel, var det fortsatt annektert av Etiopia som det store landets 14. provins. Først i 1993, etter en 30 år lang frigjøringskamp, ble Eritrea anerkjent som uavhengig.

Siden er det lutfattige landet styrt med knallhard hånd av president Isaias Afwerki og hans krets, i det som regnes som et av verdens mest undertrykkende regimer. Blant annet må unge eritreere utføre militær- eler samfunnstjeneste som kan vare i årevis.

– Faren er at regimet i Asmara utnytter lettelsen i FN-sanksjonene til mer våpenimport og militarisering, offisielt for å øke sikkerheten, men i realiteten for å sikre sin egen makt. Kanskje finner de en konflikt å gå inn i for å ta folks oppmerksomhet bort fra vanstyret i landet, frykter Mussie Zerai.

LES OGSÅ: Wara følger utviklingen

Stort antall flyktninger

Presten har engasjert seg sterkt i situasjonen for de hundretusener som gjennom årene har flyktet fra Eritrea og utgjør en av verdens største flyktninggrupper. Diasporaen teller 1,8 millioner eritreere, og etter grenseåpningen i september skal ifølge Zerai ytterligere 300.000 ha tatt seg til Etiopia.

– Det mest bekymringsfulle er at det er de unge som drar, de som skulle vært framtiden for Eritrea. I mange landsbyer er det nesten bare eldre, kvinner og barn tilbake. Dette kan også utløse en matvarekrise der Eritrea blir avhengig av omfattende matimport som det fattige flertallet ikke har råd til å betale for, sier Zerai.

LES MER: Håpefullt lederskifte

Hjelper flyktninger i nød

I 2015 ble den katolske presten nominert til Nobels fredspris, ganske enkelt fordi han tar telefonen når desperate eritreere på flukt er i fare. Telefonnummeret hans har spredd seg, og han og hans hjelpeorganisasjon er utallige ganger oppringt av eritreere i nød i Middelhavet og andre steder.

Det har ført til etterforskning fra italienske myndigheter om angivelig samarbeid med menneskesmuglere. Saken er henlagt, og Zerai er krystallklar på at han ikke bidrar til å organisere flukten:

– Jeg melder bare fra med GPS-posisjoner så kystvakten i Italia eller Malta kan komme til unnsetning. Migrasjon er ingen løsning på Afrikas problemer, men vi har en moralsk plikt til å redde mennesker når de er i fare.

Kritisk til EU-politikk

Selv om Zerai mener det er en dårlig løsning at hundretusenvis av fattige og undertrykte afrikanere prøver å ta seg til Europa i håp om et bedre liv, er han sterkt kritisk til måten EU og europeiske land nå bygger barrierer og etter hans syn legger helt urealistiske planer om å etablere asylsøkersentre i afrikanske land.

– Løsningen finnes i nærområdene, der veien også er kortere hjem når forholdene bedrer seg. Men da må land som har muligheter gå inn med helt andre ressurser så flyktninger kan få bolig, utdanning og arbeid i nabolandene de flykter til. Uganda er et eksempel på vilje til å huse et stort antall flyktninger som får muligheter til å etablere seg i lokalsamfunnene, sier Zerai.

Vil bygge bro

Prestens råd til unge som ikke ser noen framtid i Eritrea, er å bli der og bidra til en ny kurs. Og eritreere som har forlatt hjemlandet de siste årene, bør vurdere å returnere for å bidra til en liberalisering og revitalisering av hjemlandet.

– Ja, det er et personlig offer, men uten å ofre noe får vi ikke endret noe. For øyeblikket ser jeg ingen politikere som kan lede an en ny og mer åpen kurs, men håpet er at et stort møte i Brussel i desember kan samle eksileritreere i et forsøk på helt nødvendig forsoning og brobygging, sier Mussie Zerai.