Store forhåpninger til Etiopias nye leder

Sist uke overtok Abiy Ahmed statsministerjobben i Etiopia, et av Afrikas mest folkerike, fattigste og mest undertrykkende land. Forventningene har skutt voldsomt i været etter en oppsiktsvekkende reformorientert tale ved innsettelsen.

– Forventningene blant etiopiere har raskt vokst seg såpass store at det kan bli et problem for den unge statsministeren å få levert resultater raskt nok, sier Etiopia-kjenner Kjetil Tronvoll.

Karismatisk kristen

Abiy Ahmed er født i Oromo-byen Beshasha sørvest i landet, sønn av en muslimsk far og en kristen mor. Selv er han en aktivt troende evangelikal kristen. Han tilhører dermed det protestantiske mindretallet som utgjør rundt 18,5 prosent av befolkningen. Etiopiske ortodokse kristne utgjør 43,5 prosent, og muslimer 34 prosent.

– Hans sammensatte etniske og religiøse bakgrunn er svært interessant. I egne studier har han vektlagt religion som en viktig kraft i samfunnet, påpeker Kjetil Tronvoll, professor II ved Bjørknes Høyskole.

Da Abiy Ahmed i fjor tok sin doktorgrad, omhandlet den religiøse konflikter i Etiopia og forsoningsprosesser som inkluderer religiøse ledere. På sin første reise som statsminister gikk turen i helgen til den etnisk betente somaliregionen mot grensen til Somalia, der han samlet religiøse ledere til samtale om forsoning.

LES MER: De kongelige i Etiopia

Bred bakgrunn

Ahmed har bakgrunn fra militæret og etterretningen, og har også ledet departementet for teknologi og vitenskap. Han er første statsminister fra Oromo-folket siden dagens styre tok makten i 1991. Oromoene utgjør 35 prosent av befolkningen og er største folkegruppe i det etnisk sammensatte landet.

Etiopia har de siste årene vært preget av et ungt grasrotopprør fra oromoer som har kjent seg marginalisert fra den politiske makten i landet. Med bred tillit fra flere etniske grupper anses Ahmed å være den som har størst sjanse til å bygge bro og få slutt på de voldelige protestene.

– Hans oromo-bakgrunn er en viktig grunn til at han vant maktkampen om å etterfølge Hailemariam Desalegn, sier Tronvoll.

I Oromia er ledigheten mer enn 80 prosent, og seks millioner unge går uten arbeid. I en region der nesten halvparten av befolkningen er under 15 år, er forventningene nå store om at Ahmed skal føre en politikk som gir dem bedre framtidsutsikter.

LES MER: De unge forventer jobber

Forsonende tale

Ahmed kom med forsonende ord både til opposisjonen og nabolandet Eritrea i sin innsettelsestale sist uke. Han bad samtidig om unnskylding til alle som har lidd under uroen den siste tiden.

– Dette er et historisk øyeblikk der vi åpner et nytt kapittel i vårt lands historie. Det er på høy tid at vi lærer fra feilene vi har gjort, og gjør opp for all uretten vi har gjort tidligere, sa Abiy Ahmed i sin tale i nasjonalforsamlingen.

I talen varslet han nye samtaler med erkefienden Eritrea, og oppfordret etiopiere i eksil til å delta aktivt i etiopisk politikk.

LES MER: Frigjøringshelt ble paria

I tillegg antydet han at regjeringen nå kommer til å gi mer rom for opposisjonspartier. Det ble lagt positivt merke til at den unge statsministeren talte mer folkelig og forståelig enn forgjengerne, og han hyllet både moren og ektefellen og deres familieverdier.

Positivt mottatt

Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen forsker på journalistikk og medier i Etiopia. Under besøk i hovedstaden Addis Abeba de siste dagene har han registrert store forventninger i befolkningen:

– Jeg er overrasket over hvor positivt han blir mottatt. Selv regimekritiske etiopiere jeg kjenner gir uttrykk for en stor grad av tillit og forventninger til at den ferske statsministeren vil føre landet i en mer positiv retning. Mange oppfatter ham som representant for en yngre og mer samlende generasjon politikere, sier Skjerdal.

Han møtte mandag en universitetslærer som har hatt Abiy Ahmed som student og kjenner ham godt, og som beskriver ham som svært hardtarbeidende og ambisiøs.

– Dette er noe etiopierne liker, og det kan minne om tidligere statsminister Meles Zenawi som døde i 2012, sier Skjerdal.

Reelt sett ettpartistat

På papiret er Etiopia et liberalt demokrati, men reelt sett er det en ettpartistat der det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF) kontrollerer alle formelle institusjoner.

Tronvoll er forsiktig optimist og tror den nye statsministeren står for et genuint ønske om mer reelt demokrati og ytringsfrihet.

– Men han må balansere mange hensyn for å sikre seg støtte for etterlengtede reformer fra det sentralstyrte, bredt sammensatte og mektige regjeringspartiet EPRDF. Håpet er at det kan liberalisere ytrings- og forsamlingsfrihet, og slippe til reell opposisjon i neste parlamentsvalg 2020, sier Kjetil Tronvoll.

Afrikansk lederskikkelse?

Både Tronvoll og Skjerdal ser muligheter for at den nye statsministeren også vil aksle rollen som en markant lederskikkelse og talsmann for kontinentet.

– Derimot er jeg mer avventende til om vi med det første kommer til å se noen markant liberalisering av ytrings- og pressefrihet, inklusive løslatelse av fengslede journalister og slutt på overvåkning av mediene, sier Terje Skjerdal, som selv har opplevd å bli overvåket og få telefonsamtaler avbrutt under sitt mediearbeid i landet.