Grønne kan bli fintet ut

– Jeg blir helt svimmel, dette er så spennende, lød det i en pressemelding fra talspersonen i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Une Aina Bastholm, klokken 13.23 i går.

Da hadde hun pause i intervjuer, fordi en rekke galluper viser at MDG er godt over sperregrensen og ikke bare det:

Partiet er på vippen mellom de to regjeringsblokkene. Hverken Høyre-leder Erna Solberg eller Ap-leder Jonas Gahr Støre kan mønstre nok støttespillere til å danne regjering, uten at nettopp MDG er med på laget.

LES OGSÅ: Venstre-lederen til kamp for den nøytrale staten

Avmakt-resept

Om dette blir valgresultatet, er både Solberg og Støre likevel vært klare til å oppfylle et felles løfte: Ikke ta med MDG inn i regjering. I praksis har det grønne partiet stengt seg ute selv også. For MDG stiller ett hovedultimatum for å være med: Ikke åpne nye oljefelt – regjeringen må stoppe jakten på ny olje og gass.

Dette sier både røde og blå topper absolutt nei til. Om MDG ikke får gjennomslag for sitt oljeultimatum, uttaler Bastholm at da «vil vi heller sitte i opposisjon og bruke vår makt der».

Det er da isolasjonen kan oppstå. Politisk historie fra særlig 80- og 90-tallet har vist at da kan grønn kamp lett blir til avmakt.

Rødblått 80-tall

Skulle et rødt eller blått styre bli dannet som mindretallsregjering – uten noen forpliktelser til andre partier – kan nemlig oljevenner enkelt og greit danne flertall sammen. For fremrykninger i Barentshavet, det å starte opp konsekvensutredning i strøk utenfor Lofoten og Vesterålen – samt allskens andre utbygginger, som er tvilsom klimapolitikk.

Da kan alliansene fra 1970- til 90-tallet gjøre comeback: Det var da Ap ledet mindretallsregjering på 80-tallet at Høyre, Ap og andre «vekstpolitikere» fikk bygd ut Altaelva – selve symbolet i datidens miljøkamp. Også andre omstridte vassdragsutbygginger og saken om oljeboring nord for 62 breddegrad: I hovedsak var det Ap og Høyre som sørget for flertall sammen.

LES OGSÅ: Analyse: Ekteskapsplager i KrF

SVs seier

Grønne partier som Venstre og SV – samt enkeltrepresentanter i KrF og Sp – sto utenfor. De opplevde avmakt. Og ikke opplevde de vekst av protestvelgere heller. Datidens grønne partier kunne ikke mer enn å protestere og argumentere. Ikke flytte vedtak.

Er man del av en regjering – eller har samarbeidsavtale – blir det annerledes. Innenfor et rødgrønt samarbeid vant SV kampen om et oljefritt Lofoten/Vesterålen. Og de siste fire årene har Venstre og KrF hatt tydelig punkt i samarbeidsavtalen om å blokkere slik oljeaktivitet.

Blanke riddere

Det har kostet. SV har vært regjeringsslitt og oftest under sperregrensen, helt til nå. Og Venstre-folk har måtte kompromisse mye med de blåblå – til refs fra MDG-topp Rasmus Hansson. I en tale var Grande bisk tilbake: «Du skal aldri stemme på de ridderne med blankest rustning. For de har aldri vært i kamp».

Om MDG lover kamp utenfra – uten å gi og ta overfor en regjering – kan Ap ha opplegget klart ved en valgseier. Med et MDG i utpressersitasjon, sier nemlig Ap-nestleder Trond Giske dette til Stavanger Aftenblad:

«Da er alternativet en mindretallsregjering, med enten bare Ap, eller Ap og partnere som kan samarbeide i flere retninger».

LES OGSÅ: Rødt-leder inspirert av Oluf Palme

En klassiker

Det var Aps klassiske grep i tiden før de rødgrønne flertallsregjeringene. MDG-toppen Bastholm er imidlertid åpen for samarbeid på ett felt: I de årlige statsbudsjetter.

Men også der varsles tøffe oljekrav. Da kan det bli fare for at vekstpartier finner hverandre.

En gallup denne uken ga MDG hele 11 representanter. Sammen kan de bli en fargerik utspillsmaskin, men havne bortenfor makt.