Sprudlende Israel-feiring

Feiringen startet onsdag med fyrverkeri og flammende tale av statsminister Benjamin Netanyahu, og varer til lørdag kveld.

Det er en landsomfattende fest med et utall av arrangementer, toppet med avanserte jagerfly og militærhelikoptre som i oppvisningsstil krysser himmelrommet over Israel. Og som vanlig på uavhengighetsdagen samlet israelerne seg i parker og på strender til grilling og annen moro.

LES MER: Israelvenner feirer

Polarisert nasjon

Men er det en samlet nasjon som feirer den unge, jødiske statens første 70 år?

– Nei, dagens Israel er blitt en mer splittet nasjon. Ikke bare mellom et jødisk flertall og et mindretall av israelske palestinere, men også mellom ulike jødiske grupper og mellom religiøse og sekulære med ulike syn på hva sionisme og jødisk kultur innebærer i dag, sier Marte Heian-Engdal, historiker og jubileumsaktuell med boken Israel. Historie, politikk og samfunn.

Hun mener det likevel er grunn til å være imponert over hva jubilanten har klart å bygge opp:

– Tilstanden for 70-åringen er motsetningsfylt, men fra et presset utgangspunkt som et utviklingsland etablert i krig og med fiender på alle hold, er Israel i dag blitt en rik og robust stat. Landet er et fyrtårn i teknologisk-industriell utvikling, med en sterk militærmakt som klarer seg svært bra mot ytre trusler.

Ytre trussel var limet

Historikeren påpeker at Israel i de første tiårene var preget av samhold og fellesskapsfølelse, der det sterkeste limet var trusselen utenfra.

– Frykt for ytre fiender kan være en svært samlende kraft. Når den kollektive trusselen utenfra blir mindre, slik den nå er blitt for Israel, så må den politiske ledelsen og samfunnet finne andre måter å bygge samhørighet og fellesskap på, sier Heian-Engdal.

Hun mener Israel sliter med å finne fram til de kompromissene mellom ulike grupper som trengs for å skape forståelse om en felles vei videre.

• Israel har en voksende ikke-jødisk befolkning som ikke kommer til å forsvinne. Israelske palestinere har fullverdig statsborgerskap, men blir systematisk diskriminert og har reelt sett ikke samme muligheter som andre til utdanning og arbeid.

• Sammen med ultraortodokse jøder representerer israelske palestinere et utenforskap på flere plan, der svak sosioøkonomisk status blant annet viser seg gjennom utbredt barnefattigdom. Disse gruppene tjenestegjør heller ikke i forsvaret, som er en samlende nøkkelinstitusjon og viktig identitetsmarkør i det israelske samfunnet. Militærtjenesten kan dessuten gi viktige nettverk og innpass til videre utdanning og yrkeskarriere.

• Jøder med bakgrunn fra ulike land og regioner plasserer seg ulikt i samfunnshierarkiet. Øverst og med størst representasjon i eliten troner tradisjonelt askenasene med bakgrunn fra det sentrale Europa, mens mizrahim med opprinnelse i Midtøsten, Jemen, Kaukasus og deler av Nord-Afrika samt andre jødiske samfunn i Asia, er mest marginalisert sosialt, økonomisk og politisk.

LES MER: Refs for asylpolitikk

Strid om det jødiske

Heian-Engdal påpeker at kampen om definisjonsmakten om hva som er det jødiske i den jødiske staten ikke er blitt mindre med årene. Handler det jødiske primært om jødisk religion, eller om andre verdier som ikke henger sammen med jødedommen som trosretning?

– Her er mange dilemmaer og utfordringer når man skal prøve å samle nasjonen. For eksempel er bosetningsprosjektene på den okkuperte Vestbredden ikke forenelige med den sionistiske grunntanken om en jødisk majoritetsstat, sier historikeren.

Hun påpeker at etter okkupasjonen i 1967, har det jødiske og demokratiske i sterkere grad kommet på kollisjonskurs, der det er umulig å fortsette langs samme vei og sikre både jødisk majoritet og liberalt demokrati.

Netanyahu: Sterkere Israel

Under den tradisjonelle fakkelseremonien i Jerusalem på uavhengighetsdagen onsdag, sa en offensiv statsminister Benjamin Netanyahu at man om 70 år «vil finne et land som er sju ganger sterkere enn hva vi har vært så langt».

Netanyahu kom til makten i 1996, falt ut i 1999, men kom tilbake som statsminister i 2009 og har sittet siden.

– Han er Israels lengst sittende statsminister, men er omstridt og ikke veldig populær. Netanyahus politiske prosjekt er vanskelig å få øye på, men han har stor maktvilje. Nå styrer han mye fordi det knapt finnes konkurransedyktige alternativer, og med vanskelige korrupsjonsanklager hengende over seg, sier Marte Heian-Engdal.

LES MER: Abbas splitter palestinere

Kritikk fra opposijonen

I går anklaget tidligere finansminister Yair Lapid statsminister Netanyahu for å ville beholde makten for enhver pris. Han mener Netanyahu truer selve det israelske demokratiet ved å sette domstolene, rettshåndhevelsen og mediene under vedvarende angrep.

Også den berømte forfatteren David Grossman sørget for malurt i det israelske festbegeret, i en gripende minnetale med utgangspunkt i sin soldatsønn Uri som ble drept i tjeneste for Israel under Libanonkrigen i 2006.

Selv om Grossman anerkjenner at Israel har oppnådd mye bra, mener han landet mer framstår som en festning enn som et nasjonalt hjem, når Israel «okkuperer og undertrykker en annet nasjon i 51 år, og skaper en apartheidvirkelighet i de okkuperte områdene», og når «israelske snikskyttere dreper dusinvis av palestinske demonstranter».