Flere kristne med kirkeskatt – men Dnk vil ikke ha medlemsavgift

– Vi ser at de som betaler kirkeskatt ser kirken som et sosialt gode. De sier at kirken spiller en rolle ved å sørge for de fattige og trengende, og er oppbyggende for sosiale relasjoner, sier Neha Sahgal, som er visedirektør for forskning i PEW Research Center (PEW) til Kristeligt Dagblad (KD).

Forskning gjort av PEW typer på at kirkeskatt ikke har ført til redusert kirketilknytning i Vest-Europa.

Derimot er det en større andel som anser seg som kristne i land med kirkeskatt, enn i land som ikke har en slik avgift.

Årsaken til dette er vanskelig å fastslå sikkert, ifølge Sahgal.

Rapporten peker likevel på at medlemskap i kirken er motivert av andre grunner enn det økonomiske - moralske grunner, sosial omsorg og at kirkesamfunnet er en identitetsbærer for den enkelte.

I PEWs undersøkelse skilles ikke forskjellige former for kirkeskatt og livssynsskatt fra hverandre. Spennet kan være fra medlemsavgift til at man øremerket finansierer tros- og livssynssamfunn over skatteseddelen.

LES OGSÅ: Den norske kirke kan møte nye utfordringer med gamle løsninger, mener kirkemøtedelegat

Kirkemøtet har vedtatt nei

Før Stortinget tar sommerferie skal det etter planen behandle en ny tros- og livssynslov.

Departementet har i lovforslaget åpnet for at Dnk kan kreve medlemskontingent, dersom Kirkemøtet selv ønsker det.

Men Kirkemøtet vedtok i 2018 at de ikke ønsker medlemskontingent. I en uttalelse om lovforslaget ble det vedtatt at de vil at punktet om medlemskontingent strykes fra lovforslaget. Grunnen er fordi «det ikke skal være andre krav eller kriterier enn dåpen for å være medlem».

LES OGSÅ: Slik blir den nye regjeringens trospolitikk

Ønsker ikke økonomisk terskel

Leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, mener at vedtaket sier noe om Kirkemøtets forståelse av hva Dnk er.

– Vi ønsker ikke at det skal bygges inn terskler, eller noe som kan oppfattes som terskler, for medlemskap, sier hun.

Raaum legger til at Dnk har lang tradisjon med å bli finansiert av stat og kommune, mens folkekirken i våre naboland har tilsvarende tradisjon for selvstendig økonomi.

– Har land med kirkeskatt nødvendigvis høyere terskel for medlemskap enn Den norske kirke?

– Det kan jeg ikke svare på. Det Kirkemøtet har pekt på er at i Den norske kirke ønsker vi ikke at medlemskap skal være avhengig av inntekt, sier hun.

– Kunne en ordning med frivillig betaling av medlemskontingent vært et alternativ?

– Dette har ikke Kirkemøtet drøftet, jeg har ikke noe annet mandat enn det Kirkemøtet har vedtatt, sier Raaum.

LES OGSÅ: KrF vil stanse krav til trossamfunn i forhandlinger

Bevisstgjørende

Dag Nygård, som jobber med tros- og livssynspolitikk i Norges Kristne Råd, mener det kan være fordeler ved å innføre en form for kirkeskatt i Norge.

– Det kan være et moment at det vil virke bevisstgjørende for hvorfor folk er medlemmer i kirken, og dermed styrke båndet de har til kirken, sier han.

Samtidig kan det også gjøre at flere ser hvor lite de tar del i kirkelige aktiviteter.

– Det kan jo også være slik at mange ville se at deres kirkelige engasjement er så labert at de heller vil ha en ekstra sydenferie som erstatning for kirkeskatten, sier Nygård.

Svenske utmeldinger

Flere har tidligere vist til at en omlegging av finansieringen av kirken vil føre med seg utmeldinger, og vist til at det var mange som meldte seg ut i Sverige etter at det der ble livssynsavgift etter skillet mellom stat og kirke.

Dag Nygård mener det bildet er mer nyansert enn det.

– Etter år 2000 var det utmeldingsbølge fra Svenska Kyrkan som også hadde hatt ansvaret for folkeregistreringen og dermed inkludert alle svensker. Mange av utmeldingene var svensker som var pinsevenner eller misjonsforbundere eller andre som på grunn av skillet mellom stat og kirke heller ville gi sin kirkeskatt til eget kirkesamfunn, sier han.