KrF vil stanse krav til trossamfunn i forhandlinger

Vårt Land erfarer at dette vil være blant KrFs krav i forhandlinger om en borgerlig firepartiregjering.

Det vil i så fall bli den endelige spikeren i kista for venstresidens forslag de siste to årene om å stille likestillingskrav til tros- og livssynssamfunn. Det spøker trolig også for integreringskrav.

LES OGSÅ: Knapt en kvinne i moskéstyrene

Avventer stortingsmelding om livssyn

I fjor foreslo Ap å kreve minst 40 prosent kvinneandel i ikke-teologiske styringsorganer og en «samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid».

I vår stemte regjeringspartiene, KrF og Sp forslaget ned, men tematikken var ventet å komme opp igjen når Stortinget behandler regjeringens tros- og livssynsmelding i første halvdel av 2019.

Nå avventer regjeringen en eventuell KrF-inntreden før de legger fram stortingsmeldingen, opplyser statssekretær i Kulturdepartementet, Jan-Christian Kolstø (V), overfor Vårt Land:

– KrF skal få komme med sine synspunkter før den fremmes i Stortinget.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) sin «livssynspakke» inneholder forslag til ny tros- og livssynslov, deriblant finansiering av Den norske kirke og andre trossamfunn, men tar også for seg problemstillinger knyttet til tro og livssyn i et moderne Norge.

LES OGSÅ: Da muslimen ble religiøs

Press fra venstresiden

Venstresiden har presset på for å stille krav til trossamfunn for å fremme ulike samfunnsmål.

I 2016 ba SV regjeringen utrede hvordan trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd, begår «alvorlige forhold» eller får penger fra «stater som bryter fundamentale menneskerettigheter» kan fratas statsstøtten. Bakteppet var en debatt om negativ sosial kontroll. SV fikk støtte fra daværende førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Forslaget falt, men regjeringspartiene, Sp og SV fant likevel sammen på ett punkt:

«Det må få konsekvenser at trossamfunn og religiøse ledere fremmer holdninger som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk sosial kontroll».

Regjeringens nye integreringsstrategi fra oktober varsler forslag om at statsstøtten kan tas fra trossamfunn som «utøver, oppfordrer til eller gir støtte til … holdninger som fremmer ekstremisme og brudd på grunnleggende rettigheter for barn og voksne». Dette skal etter planen inn i den nye tros- og livssynsloven.

LES OGSÅ: Hemmelig maraton for borgerlig regjering

Ap skuffet over Frp

Aps integreringspolitiske talsperson mener formuleringen bare «legger opp til et minimum»:

– Det skulle bare mangle at trossamfunn må forholde seg til loven, sier Masud Gharahkhani.

Han er skuffet over at Frp ikke vil ha krav for å fremme integrering, likestilling, og demokrati – og for å bekjempe sosial kontroll.

– Særlig når vi vet hvor viktig en sosial arena som for eksempel moskeer er, sier Gharahkhani.

Ap er for en raus støtte til trossamfunn, men mener vi samtidig må «være tydelige på hva slags samfunnsutvikling vi ønsker», forklarer han:

– Derfor er likestillingskrav viktig. Likestilling har bidratt til å gjøre Norge til verdens beste land. Der har vi blitt stemt ned av høyresiden, som KrF nå blir en del av.

LES OGSÅ: Derfor brukte ikke Hareide mer makt

Ideologisk skille

Utover formuleringen i integreringsmeldingen møter KrF trolig ikke sterk motstand fra de borgerlige partiene. Her går det nemlig et ideologisk skille i norsk politikk.

Mens Ap og SV har programfestet ulike krav til trossamfunn, går ingen av partiene til høyre for dem inn for slike krav. Høyres program sier ingenting. Venstre sier eksplisitt nei. Det samme gjør Frp, så fremt det ikke medfører «krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordringer til handlinger som bryter med norsk lov og regelverk».