Utrygge, men trøstes av tro

De to er blant rundt 380.000 barn under 18 år som under dramatiske omstrendigheter ble fordrevet fra delstaten Rakhine i Myanmar til Bangladesh i fjor.

Søndag var det et halvt år siden masseflukten for den muslimske rohingya-minoriteten startet, i kjølvannet av et voksende og rasistisk hat mot folkegruppen i det buddhistisk-dominerte Myanmar. Det var den raskest voksende fluktkatastrofen i fjor, og ifølge Amnesty også fjorårets verste menneskerettskatastrofe.

LES MER: Tenkte det var bedre å dø

Tung hverdag i leirene

Organisasjonene Redd Barna, Plan International og World Vision avdekker i en ny rapport svært vanskelige forhold for barna i de enorme flyktningleirene Cox’s Bazar i Bangladesh. Barna gir uttrykk for et dagligliv preget av frykt og utrygghet for framtiden:

• Jenter er redde for å bruke tolettene i leiren i frykt for å bli trakassert og misbrukt. Ofte velger de å vente i timevis «til mennene er gått».

• Tilsvarende frykter de å hente ved i skogen rundt leirene på grunn av «skogsmenn» som slår dem og roper ubehageligheter. En av de intervjuede jentene forteller om voldtekt under vedsanking.

• Siden leirene ble etablert for seks måneder siden er det registrert 28 tilfeller av traficking av jenter, altså at de er tvunget, lurt eller kidnappet for å brukes til seksuell eller arbeidsmessig utnyttelse. Hjelpearbeidere frykter at de reelle talene er langt høyere.

• Barna holder seg mest mulig i eller nær teltet, men selv der føler de seg ikke sikre i de svært tett befolkede leirene. De uttrykker også redsel for slanger og elefanter rundt leirene, og for lokale beboere som jager dem.

LES MER: Religion og vold

Reell frykt for overgrep

– Rapporten avdekker at barn og unge har en ganske katastrofal opplevelse av livet i leirene, der nøkkelordet er utrygghet. Og det er en reell frykt, slik mange dokumenterte overgrepssaker viser, sier Gunnar Andersen i Redd Barna.

Før helgen dokumenterte Human Rights Watch (HRW) med satellittbilder at myndighetene i Myanmar har jevnet et femtitalls rohingya-landsbyer med jorden. Myndighetene hevder områdene ble ryddet for å forbedre veier og bygninger, men HRW frykter at raseringen fjerner mulig dokumentasjon av overgrep og mishandling som kunne gitt grunnlag for rettsforfølgelse av skyldige.

Hjemsendelsen av rohingya-flyktninger til Myanmar skulle etter avtale med Bangladesh begynne i januar, med løfte om «sikkerhet og verdighet», men dette drøyer.

– Jeg tviler på at Myanmar vil følge opp disse forpliktelsene med det første, ut fra de fiendtlige holdningene som finnes både i befolkningen og i militæret, sier Gunnar Andersen.

LES MER: FN setter inn nordmann

Finner felles trøst i bønn

Rundt 200 barn og 40 mødre i leirene er intervjuet. Blant de få lyspunktene barna forteller om, er de daglige bønneropene og en følelse av å kunne være i sikkerhet, fred og ro når de er samlet i moskeen:

«Flyktningbarna forteller at lyden av bønneropene gir dem glede og en følelse av at noe fortsatt er slik det var før. Barn fra begge samfunnene gir uttrykk for at religionen deres er en kilde til håp og samhold, selv i disse vanskelige tider».

Ifølge rapporten er det slående at barna både i vertslandet Bangladesh og i flyktningsamfunnet fra Myanmar snakker så varmt om gleden ved å høre bønneropet, «adhan». Mange forteller at det får dem til å føle seg sikrere og knyttet til familie og venner, men også til lokalsamfunnet i Bangladesh, «fordi alle deler troen på Gud og ber på samme måte».

– Det er ingen fare i moskeen, siden Bangladesh er et muslimsk land. Så ingen sier noe på at rohingyaer går i moskeen. Moskeen er et religiøst sted og ingen sier noe stygt, så vi føler oss sikre når vi går dit, sier en ugift jente i 16-årsalderen i rapporten.