Falske
bibel-
biter

20. januar 2010 kunngjorde Southwestern Baptist Theological Seminary i Fort Worth, Texas, USA at de hadde skaffet seg tre bibelske fragmenter fra Dødehavsrullene. Det konservative, evangelisk kristne lærestedet la ingen demper på betydningen:

– Deler av det mange forskere­ anser som den største arkeo­logiske oppdagelsen i det 20. århundre, har fått sitt permanente oppholdssted i Nord-Texas, het det begeistret i pressemeldingen.

LES OGSÅ: Jerusalemseddel er trolig falsk

Svindel

Nå stilles det med økende tyngde spørsmål ved om dette og andre «nye» fragmenter fra Dødehavsrullene er ekte.

– Jeg vil anslå at over 90 prosent av de angivelige fragmentene fra Dødehavsrullene som er kommet på markedet de siste­ 15 årene, er falske. Trolig er ­Southwestern Baptist Theological Seminary blant de mange som er lurt, sier professor Årstein Justnes ved Universitetet i Agder.

Justnes koordinerer forsk­ningsprosjektet The Lying Pen of Scribes: Manuscript Forgeries and Counterfeiting Scripture in the Twenty-First Century. Han venter framover et skred av ­avsløringer om ektheten av ­«nyere» Dødehavsruller:

– Dødehavsrullene har vært omgitt av skandaler siden de ble funnet, med dette er trolig bare blåbær mot det som nå kommer, sier Justnes.

Homofili-vers

Den norske forskeren er i vinden etter at han i denne ukens utgave av nyhetsmagasinet Newsweek sier at det oser forfalskning av blant ­annet fragmentet fra Tredje Mosebok som Southwestern Baptist Theological Seminary har fått hånd om.

Justnes finner det «ekstremt usannsynlig» at man blant et lite fragment på 2,5 x 6,5 centimeter tilfeldigvis finner tekst fra to kapitler fra Tredje Mosebok (18 og 20), som begge refererer til det bibelske forbudet mot homoseksualitet, og som har vært sentrale i moderne homofilidebatt.

– Dette og andre angivelige funn virker å være forfalskninger tilpasset kjøperne. Særlig etter at rike amerikanske fundamentalistiske kristne begynte å kjøpe tekster i 2009, har de små fragmentene blitt mistenkelig treffsikre, sier Justnes.

LES OGSÅ: Rull av kull fyller hull etter dødehavsrullene

Mange indikasjoner

Justnes påpeker mange trekk som tyder på forfalskninger:

De fleste av de nye fragmentene virker som amatørmessige imitasjoner av Dødehavsruller. Noen av dem synes til og med å være skrevet av fra moderne tekstutgaver av Bibelen.

Håndskriften er usikker og ­nølende, og ser ut til å være ­påført i moderne tid på gammelt materiale. Det er også tilfeller hvor bokstavene åpenbart er tilpasset fragmentenes form.

Blant de «originale» Dødehavsrullene som ble funnet på 1940- og 50-tallet, var litt ­under en fjerdedel tekster fra Bibelen. Blant de som er kommet på markedet etter 2002, er over 85 prosent bibelske. Justnes mener dette­ skyldes at bibelske tekster har en mye høyere markeds­verdi, ikke minst blant rike, kristne amerikanske kjøpere.

Mange av de 74 fragmentene kommer med utrolige historier­ om hvorfor de først nå dukker opp. Typisk skal de ha blitt smuglet ut av Israel på 50- eller 60-tallet, for så å ha blitt oppbevart i sveitsiske bankbokser fram til nå.

Dette og andre angivelige funn virker å være forfalskninger tilpasset kjøperne, særlig rike amerikanske fundamentalistiske kristne.

Professor Årstein Justnes

ANMELDELSE: Storartet bok om bibelens betydning for Norge

Usannsynlig

– Det presenteres fantastiske og usannsynlige historier for å bygge opp om «funnene», som i seg selv bare er frimerkestore fragmenter. Den lille størrelsen gjør det også mindre aktuelt å ta biter av dem for å karbondatere dem, påpeker Justnes.

Det er enorm prestisje blant samlere å eie fragmenter fra Dødehavsrullene. Noen selges for over en million dollar stykket. Justnes anslår forsiktig at de «nye» fragmentene er omsatt for et titalls millioner dollar.­ For ­tiden ligger det til salgs et ­relativt stort fragment fra Første Mosebok for 70 millioner dollar.

Den evangelisk kristne Steve Green, arving til den lukrative Hobby Lobby-kjeden i USA, har brukt millioner av dollar på angivelige fragmenter fra Døde­havsrullene. Disse vil bli et trekkplaster på det åtte etasjer høye ­Museum of the Bible som nå bygges og skal åpne i Washington DC om et års tid.

Prestisje

– Å besitte et slikt fragment kan skaffe prestisje og penger til samlinger og museer, eller flere studenter til et lærested. Det sier seg selv at mange eiere da nødig vil ivre etter å få bekreftet at det kan være forfalsk­ninger, sier Justnes.

Han frykter at mange av de falske fragmentene blir akseptert og går inn som en del av datagrunnlaget for bibelforskningen.

– I verste fall kan falske ­manuskripter påvirke framtidige­ ­bibelutgaver, sier Justnes.

LES OGSÅ: Her kan du lese dødehavsrullene på nett

Må dokumentere

– Hvis man skal akseptere «nye» fragmenter fra Dødehavsrullene som del av forskernes datasett, må det legges fram en dokumenterbar historie om hvor manuskriptene­ kommer fra, hvem som har eid dem og hatt hånd om dem tidligere, sier professor Årstein Justnes ved Universitetet i Agder.

En annen sak om «nyoppdagede», sensasjonelle religiøse doku­menter som kan endre teologisk forståelse, er det såkalte evangeliet om Jesus sin kone, som Harvard-forskere la fram i 2012 og stemplet som ekte i 2014. Nylig er også dette avvist som en sannsynligvis moderne forfalskning, muligens utført av en tysk innvandrer i Florida som har studert koptisk.