Nyheter

Rull av kull fyller hull

Først 45 år etter at en forkullet skriftrull ble funnet i Israel, er teknologien god nok til å «åpne» den. – Fyller et hull etter Dødehavsrullene, sier ekspert.

I 1970 gravde arkeologene ut en jødisk synagoge fra det 3. til 5. 
århundre ved oasen Ein Gedi på vestsiden av Dødehavet. I synagogen fant arkeologene en kiste med en skriftrull.

Rullen ble karbondatert til 500-tallet, og har siden da vært den eldste skriftrullen som er oppdaget siden Dødehavsrullene ble funnet mellom 1946 og 1956. Men der Dødehavsrullene til dels var i god stand, var tilstanden til skriftrullen fra Ein Gedi noe verre. Forkullet, sammenrullet og stiv – helt umulig for datidens teknologi å tyde.

Brennoffer

Nå har forskerne knekt koden. Tidligere denne uken viste forskere ved Israels 
nasjonalmuseum hvordan de ved hjelp av en mikro-CT-scanner, som sender røntgenstråler fra flere sider og skaper en 3D-
modell, har lyktes i å ta bilder av innholdet i rullen. Bildene ble 
siden sendt til dataeksperter i USA som har gjort teksten leselig.

Det viser seg at deler av rullen inneholder de første åtte versene av Tredje Mosebok, som sammen med de andre Mosebøkene 
utgjør den jødiske toraen. Versene
 i rullen er regler for hvordan man skal tilberede brennofferet.

– Oppdagelsen overrasket oss. Vi var sikre på at dette var et skudd i blinde, men valgte å forsøke uansett, uttalte kurator Pnina Shor.

Hun leder israelske myndigheters arbeid med å utforske og digitalisere Dødehavsrullene.

– Nå kan vi ikke bare testamentere Dødehavsrullene til kommende generasjoner, men også en bit av Bibelen fra en 
hellig ark i en eldgammel synagoge, sa Shor entustiastisk.

LES OGSÅ: Eldgammel Koran-skrift funnet i England

Intet nytt

Torleif Elgvin, som er ekspert på Dødehavsrullene og professor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er mer nøktern i sin kommentar.

– Alle arkeologiske funn er interessante, men vi lærer ikke noe nytt om bibelteksten i denne
 skriftrullen. Bibeltekstene ble standarisert på hebraisk rundt år 100 etter Kristus. Det vil overraske
meg meget hvis denne skrift-
rullen avviker fra denne standardteksten, sier Elgvin.

Når det kommer til betydningsfulle tekstfunn, rangerer han Dødehavsrullene høyest. Deretter kommer Nag Hammadi, som er en samling kristen-gnostiske skrifter som ble funnet nær den egyptiske byen med samme navn. Her finner vi blant annet Tomasevangeliet.

Gamle gåter

Selv om Elgvin understreker at skriftrullen fra Ein Gedi på ingen måte er av samme betydning, mener han likevel at funnet er viktig.

– En bokrull fra Bibelen fra 500-tallet fyller et hull i den historiske tradisjonen der man ikke har bevart noe særlig. Dødehavsrullene er nedskrevet mellom
 250 før Kristus og 100 etter Kristus. De neste hebraiske bibeltekstene vi har bevart er noen fragmentariske skrifter fra 800-tallet og Aleppo-kodeksen fra 900-tallet (det best bevarte tekstvitnet til Det gamle testamentet på hebraisk, red.anm.), sier Elgvin.

Han synes også det er spennende at ny teknologi kan være med og gi svar på gamle gåter.

– Vi har mye å hente fra teknologien. Jeg har kolleger som jobber sammen med bildeeksperter 
og grafikere for å lage et program som kan gjenkjenne delvis 
bevarte hebraiske og greske bokstaver. I løpet av noen få år vil en datamaskin kunne lese igjennom tusenvis av slike upubliserte, 
hebraiske tekster, sier Elgvin.

LES OGSÅ: Forandring etter funn?

Fem mosebøker

Bibelforskeren tror at forskerne har klart å lese de ytterste lagene. Skriftrullene fra denne perioden var ofte laget i geiteskinn eller sau og i sjeldne tilfeller kalv eller steinbukk.

– Det viser at dette er en bokrull som sannsynligvis har en hel Tredje Mosebok. Det var vanlig praksis å rulle bokrullen slik at begynnelsen lå ytterst, og de fem mosebøkene fikk av praktiske grunner hver sin skriftrull.

Ifølge professor Brent Seales ved Universitetet i Kentucky, som leder digitaliseringen av skriftrullen, har det ikke vært nødvendig å være i fysisk kontakt med den sju centimeter lange, forkullede gjenstanden.

– Siden kommer faktisk fra et lag begravet dypt inne i skriftrullen, og er bare mulig å se gjennom vårt fantastiske dataprogram, som utfører en «digital oppakking», sier Seales.

Den største utfordringen har vært å gjenskape en sammenrullet gjenstand til en flat.

Ruinene

Arkeolog Sefi Porath, som var den som oppdaget skriftullen i 1970, gleder seg over at det 45 år gamle mysteriet er løst. Han forteller i en pressemelding at Ein Gedi-samfunnet aldri ble bygd opp igjen etter at bosettingen ble brent til grunnen
av ukjente gjerningsmenn på 500-tallet. Teoriene strekker seg fra beduiner fra østsiden av Dødehavet til konflikt med de bysantiske myndighetene.

– Ingen av innbyggerne kom senere tilbake for å slå seg ned igjen, eller for å lete gjennom ruinene for å redde verdifulle gjenstander, sier han.

Området er en oase i et karrig landskap, med en underjordisk kilde som forsyner stedet med ferskvann året rundt. Her har det i lange tider bodd mennesker, 
inkludert det jødiske samfunnet som reiste synagogen. Den ble restaurert i nyere tid og er kjent for sitt mosaikkgulv med et 
hakekors i midten og en innskrift som advarer innbyggere mot å «avsløre hemmeligheten». Hva det er, vet ingen, men i disse 
dager er det i alle fall én hemmelighet mindre fra Ein Gedi.

LES OGSÅ: Digitale Dødehavsruller er en suksess

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter