På verdensbasis har koronadødsfall passert 700.000. Over 19 millioner mennesker har fått påvist smitte. I de folkerike landene Pakistan, Afghanistan og India har spredningen variert, men er vanskelig å dokumentere. I Pakistan og Afghanistan er smittetallene stabile, mens India har en stigende trend, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Mange stiller seg spørsmål om smittetallene i realiteten er langt høyere.

Pakistan: Alle telefonsamtaler starter med smittevernregler

– Arbeidet mot covid-19 i Pakistan går i takt med kunnskapen om viruset. Det er god forståelse for tiltakene vi innfører ettersom de fører til reduksjon av sykdomsbyrde, forteller Oslo-legen Usman Mushtaq, som er rådgiver til den pakistanske helseministeren.

– Det har vært viktig for pakistanske myndigheter å øke kapasitet for testing, i dag kan vi teste i overkant av 50.000 per dag. Fordi smittespredningen er redusert, er det kun halvparten av denne kapasiteten som blir brukt, forteller Mushtaq.

Pakistans koronastrategi har to hovedspor, i tillegg til maskepåbud og forbud mot store forsamlinger.

– Noe av det viktigste vi gjør, er å bruke teknologi og epidemiologisk vurdering til å følge smitteutbredelsen. Så setter vi mindre områder i karantene. Dette heter «smart lockdown» og ble innført for å oppheve den generelle nedstengningen av samfunnet som Pakistan i lengden ikke har råd til, sier Usman Mushtaq.

– Det andre sporet handler om å øke smitteovervåkning gjennom bruk av smittesporere. Vi må også legge til rette for at helsevesenet skal klare å håndtere viruset i lengden. Vi jobber også med et smitteovervåkningssystem som gjør at det er mulig spore lokale utbrudd. Dette gjøres ved å få på plass testing på alle lokalsykehus rundt i landet. Å bygge slike strukturer tar som regel flere år, men vi har noen uker. Vi har åpnet flere testsentre i de mest avsidesliggende områdene i landet.

– Hvordan når myndighetene ut med informasjon om viruset til befolkningen?

– Myndighetene bruker tradisjonelle medier, sosiale medier og innovasjon. Når man ringer på et pakistansk nummer, så hører man for eksempel informasjon om covid-19 istedenfor ringetonen. Dette når ut ganske bredt, forteller han.

Sosial ulikhet

Den pakistanske journalisten Arif Azad fra den ledende engelske avisen i Pakistan, Dawn, mener derimot at det ikke har blitt noen forbedring i Pakistan.

– Myndighetene var trege med å innføre de riktige reglene da de første smittetilfellene kom fra Iran, Spania og Italia, sier han.

Når det gjelder testene som blir gjort, forteller han at det er flere laboratorier som nå tester mer, men at det generelt sett er for lite testing i befolkningen, særlig blant fattige. Det er derfor ikke mulig å stole på tallene som kommer frem.

– Hvordan har folk tilgang til denne testen?

– I Pakistan er det en skjevfordeling mellom det offentlige helsesystemet og det private. Det er selvfølgelig tilgang til gratis tester, men kapasiteten og ressursene er ikke like sterke i de offentlige sykehusene som i de private. Testen kan koste opp til om lag 400 norske kroner for en privatperson, og dette har ikke personer med dårlig økonomi eller de som lever i fattigdom mulighet til å betale, sier Azad.

Afghanistan: – Befolkningen er oppfordret til ikke å teste seg

Landdirektør for Afghanistankomiteen Terje Watterdal, forteller til Vårt Land fra Kabul at det er store mørketall og at de fleste smittede i Afghanistan ikke er synlige på statistikken til afghanske helsemyndigheter.

– Akkurat nå beveger Afghanistan seg mot den andre smittebølgen, men hvor mange som er smittet, er umulig å vite, forklarer han.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det 36.896 bekreftede smittetilfeller i landet.

– Utfordringene med covid-19-testing i Afghanistan, er mange. Det er få steder der man kan teste seg, kvaliteten på testene er dårlig og laboratoriene er mangelfulle. Det påvirker troverdigheten til resultatene. Derfor er det nesten ingen som tester seg, forklarer han.

– Mange er også redde for å teste seg på grunn av smittefaren på sykehusene, legger han til.

På de private klinikkene kan testene koste opptil 900 norske kroner. Kun en liten del av befolkningen i Afghanistan har råd til det.

– Problemet med covid-19 er ikke bare spredningen av viruset, men alle de andre problemene helsekrisen skaper. Store deler av befolkningen bor trangt, de lever under fattigdomsgrensen og økonomien til Afghanistan er hardt rammet. Folk kan derfor ikke stoppe med det daglige arbeidet sitt. Det lille folk har å spise om kvelden, er det de klarer å tjene til i løpet av en lang arbeidsdag.

– Skolene stengte ned i mars og mange barn har snart mistet et helt skoleår. Vi er redde for at mange av jentene blir giftet bort og kanskje aldri kommer tilbake på skolen igjen når det åpnes opp, forteller han.

– Hvordan har myndighetene jobbet med å informere befolkningen om viruset?

– Helsemyndighetene har informert via ulike sosiale medier. På tv har det vært informasjon på dari og pashto. Afghanistankomiteen har jobbet sammen med de store, nasjonale tv-stasjonene med å lage informasjonsprogrammer om covid-19 på tegnspråk. I tillegg har myndighetene inngått et samarbeid med de afghanske mobilselskapene, så hvis man ringer til noen, får man først informasjon om covid-19, sier han.

India: – Ingen suksesshistorie lenger

Førsteamanuensis Kenneth Bo Nielsen har India som sitt fagfelt ved Universitet i Oslo.

– India gikk fra å være en suksesshistorie til å nesten bli et kriseområde for koronaspredningen, forteller han.

Han forklarer også at det er vanskelig å stole på tallene fra landet.

– Bare i storbyene som Delhi og Mumbai, bor det flere millioner mennesker. Det er der smittespredningen er kraftigst. Derfor kan det ikke stemme at det i hele India er kun to millioner smittetilfeller, sier Nielsen.

Politisk spill

Arvind Kumar fra Uttar Pradesh Nord i India, journalist og doktorgradsstudent ved Royal Holloway University of London mener koronaviruset er blitt et politisk spill i India.

Han forteller at testingen er blitt mindre. Ikke fordi landet ikke har kapasitet til å teste, men fordi de ikke ønsker å gi et dårlig bilde av seg selv både globalt og nasjonalt.

– Statsminister Modi er veldig opptatt av internasjonal anerkjennelse. Derfor er det viktig for han å vise at India ikke sliter med koronaviruset, noe som ikke er realiteten, forteller Kumar.

– De som faktisk har muligheten til å ta testene, hvordan gjør de det?

– Likt med nabolandene er det slik at det er forskjell på de offentlige og private helsetilbudene. Vanligvis koster testene gjennom private helsetjenester omtrent 500 norske kroner, men de er gratis på de offentlige sykehusene. Det er imidlertid begrensninger på hvem som får tatt gratis tester og hvor mange tester som er tilgjengelige.

– Hvordan har myndighetene jobbet med å informere befolkningen?

– Myndighetene kunne gjort en bedre jobb. Det er mye feilinformasjon som er blitt delt, men samtidig så har det vært et initiativ gjennom sosiale medier, forklarer han.

 

 


LES MER: 

 

• Fremmer troen og roer krigshisserne

• Fire av ti av verdens flyktninger er barn under 18 år

• Unge jenter utnyttes for økonomisk vinning