Torsdag åpner valglokalene i Nederland og Storbritannia. Så følger resten av de totalt 28 landene som skal stemme. Ingen resultater blir offentliggjort før det siste valglokalet i Europa stenger søndag kveld.

«Kampen om Europas tillit». «Den største demokratiske anstrengelsen på europeisk jord». «Det viktigste valget i historien».

EU-ekspert Paal Frisvold mener at Europa ikke siden andre verdenskrig har opplevd å stå på randen av betente og farlige konflikter.

– EU, som Europas stemme i verden, må stå samlet. Vinner høyrepopulistene EU-valget, svekkes EUs evne til å snakke med en stemme i denne kampen, sier han.

Det er store ord, men det er mye som står på spill i dette valget og hvilken retning Europa beveger seg i årene som kommer. Sentrumspartiene, som har dominert i 40 år, kan miste flertallet. Høyrepopulistiske og EU-skeptiske partier ventes å gjøre et brakvalg. I Storbritannia har det nystartede brexit-partiet blitt landets største på rekordtid.

LES MER: Ydmykelse uten ende

Mobilisert

En meningsmåling viser at høyrepopulistiske og høyreekstreme partier kan få 23 prosent av stemmene i valget, noe som vil gi dem rundt 150 representanter i Europaparlamentet. Det er omtrent like mange som den sosialdemokratiske/sosialistiske fraksjonen.

Italias visestatsminister og innenriksminister Matteo Salvini har mobilisert kraftig for mer Europa-makt, og ønsker å samle de høyrepopulistiske partiene i en ny og slagkraftig blokk innen EU. Han vil ha likesinnede partier i det han kaller Europeisk allianse av folk og nasjoner (EAPN). I dag er partiene fordelt i fire ulike grupper i parlamentet.


Nederlandske Geert Wilders, Matteo Salvini, Afd-leder Jörg Meuthen, og Frankrikes Marine Le Pen i Milano sammen med Matteo Salvini. Han har mobilisert kraftig for mer Europa-makt. Foto: Luca Bruno

Skandale

Men Matteo Salvinis drøm har møtt hindringer. Bare timer før han og hans europeiske kamerater skulle på scenen under en samling i Milano, kom sjokknyheten fra Østerrike. En avslørende video med visestatsminister Heinz-Christian Strache blir offentliggjort i tyske medier. Filmen viser Strache tilbyr en russisk kvinne, som hevdet at hun var niesen til en russisk oligark, lukrative offentlige kontrakter i bytte mot valgkampstøtte. Opptaket er gjort i en villa på den spanske ferieøya Ibiza. Strache er leder for det høyreradikale Frihetspartiet (FPÖ), og en av Salvinis støttespillere.

Koalisjonsregjeringen har blitt brukt som et forbilde av europeiske høyrepopulister, ikke minst fordi valgkampen i stor grad var preget av innvandringsmotstand og islamkritikk. Nå røyk den altså kort tid før EU-valget.

LES MER: Kvinne arrestert for Pride-Maria i Polen

Fravær

En annen hindring for en ny, høyreradikal allianse i EU, er hvem som ikke var i Milano: Ungarns statsminister Viktor Orbán og hans parti Fidesz og Polens høyreorienterte regjeringsparti Lov og rettferdighetspartiet (PiS).

Orbán har tidligere sagt at han beundrer Salvini og ønsker et samarbeid, men han vil ikke inn i en allianse med Le Pen. Fidesz er suspendert fra den kristenkonservative gruppen EPP, som har vært EU største blokk.

EU-kjenner Paal Friisvold tror grunnen til at Orbán ikke var tilstede, er at Salvinis regjering går inn for obligatorisk og automatisk redistribusjon av flyktninger til andre EU-land. Den linjen har alle Visegrad-landene, Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, avvist på det sterkeste.

– I tillegg liker Orban dårlig Salvinis flørting med Putin. Ungarn har litt erfaring med tette bånd til Moskva, sier han. De ulike partienes forhold til Putin varierer sterkt.

LES MER: – Det er propaganda, ikke journalistikk.

Uenige

Ytre høyre-partiene er enige om innvandring og EU-skepsis, men er ellers uenige om det meste. De er splittet i mange, viktige politiske spørsmål. Paal Friisvold bruker Frankrikes Marine Le Pen som eksempel. Hun ønsker stor statlig styring i økonomien, noe søsterpartiet i Belgia er kraftig motstander av. Partiene i Europa er også splittet mellom de som sitter i maktposisjoner og de som ikke gjør det.

Frykt

Matteo Salvini gjør det som høyrepopulistiske ledere er gode på, og det er å spille på frykt, og bruke kraftig retorikk. På den måten tiltrekker han seg oppmerksomhet, både fra tilhengere og arge motstandere. Han har blant annet sagt at de «europeiske valgene er et valg mellom liv og død, mellom fortid og framtid, et fritt Europa eller en islamsk fryktbasert stat».

LES OGSÅ: Norsk journalist lurt til å hjelpe israelsk etterretningsagent med å sverte Smiths venner


Lederen av Brexit-partiet i England, Nigel Farage, utenfor Cudham barneskole i Biggin Hill, England – ett av mange steder hvor britene kan stemme ved EU-valget.

Dette er Europa-parlamentet

EU-parlamentet har 750 representanter (751 med presidenten). De velges for fem år av gangen. Sammen med ministerrådet er parlamentet EUs viktigste lovgiver.

Europaparlamentets hovedfunksjoner er lovgivning og budsjettering, samt kontroll av EUs utøvende myndighet, Europakommisjonen.

Gruppene i EU

EU-parlamentarikerne sitter i politiske grupper, ikke etter nasjonalitet. Jo større gruppe, dess mektigere blokk, også økonomisk. I alt er det åtte tydelige grupper i EU, samt en gruppe på 2,7 prosent med partiløse eller uavhengige.

• Den største blokken er EPP – Det europeiske folkepartiets gruppe – med 28,9 prosent. Sentrum-høyre, konservative, kristendemokrater. Tyske CDU/CSU størst. Ungarns Fidesz er også med her, men er for tiden suspendert. EPP har vært den store maktfaktoren i paramentet i mange tiår. Sammen med sosialdemokratene har EPP tradisjonelt toppvervene i parlamentet. Spanias Partido Popular, svenske Moderaterna og Kristdemokraterna, Danmarks Konservative Folkeparti, det finske Samlingspartiet, greske Ny Demokrati, Berlusconis Forza Italia er med her. De har til sammen 216 plasser.

• Nest størst er S&D – Sosialdemokratene – med 24,7 prosent. Sentrum-venstre, sosialdemokrater. Hjem for blant annet det britiske Labour og de nordiske sosialdemokratipartiene. Det var lenge den største gruppen i parlamentet. De innehar i alt 185 plasser i Europa-parlamentet.

• Vi må et langt byks nedover i tallet på plasser for å finne den tredje største grupperingen. ECR – Europeisk konservative og reformister – har til sammen 10,3 prosent og 77 plasser. EU-skeptikere, konservative. Blant annet er Storbritannias konservative parti og Polens lov og rettferdighetsparti med her.

• Like bak følger ALDE – Alliansen av liberale demokrater for Europa – med 9,2 prosent og 69 plasser. Liberale EU-tilhengere. Emmanuel Macrons parti La Republique en Marche støtter denne gruppa. De har ikke tidligere vært i EU-parlamentet, ettersom partiet ble startet ved valget i Frankrike i 2017. Macron har ikke sagt at hans parti vil bli med i ALDE.

• Videre følger EFA – De grønne – og GUE/NGL – Europeisk forente venstre/nordiske forente venstre. Begge grupperingene har 6,9 prosent og 52 plasser hver. 

EFA er en grønn, regionalistisk gruppe. Gruppen består av partier som tilhører Det europeiske grønne partiet (EGP) og Europeiske frie allianse. (EFA). De ønsker uavhengighet eller økt autonomi for sine regioner, for eksempel Catalonia og Flandern. 

GUE/NGL er grønne sosialister, venstresosialister. La France Insoumise og Linke fra Tyskland, Sinn Féin fra Nord Irland er blant de som er med her.

• Videre på lista finner vi EFDD – Gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati – med 5,6 prosent og 42 plasser. EU-skeptikere og ytre høyre-partier. Tyske Afd, italienske Femstjernersbevegelsen, britiske UKIP er med her.

• Med 4,8 prosent og 36 plasser er ENF – Europa av nasjoner og frihet – den siste tydelige grupperingen. Her finner vi ytre høyre, EU-skeptikere og innvandringskritiske. Her sitter Marine Le Pens Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front), og Matteo Salvinis parti Lega

Brexit-brak

Det nystartede Brexit-partiet blir Storbritannias største i EU-valget, mens landets to tradisjonelle partier blir helt akterutseilt, ifølge en ny måling.

Der får Brexit-partiet, som ledes av tidligere Ukip-leder Nigel Farage, 34 prosent av stemmene, det er mer enn de konservative og Labour får til sammen.

Labour blir nest størst med 21 prosent, mens Theresa Mays konservative ender på fjerde plass med 11 prosent. Liberaldemokratene, som er imot brexit, og vil ha en ny folkeavstemning, har klatret og kommer på tredje plass med 12 prosent.

Storbritannia ble tvunget til å velge representanter til EU-parlamentet i slutten av mai siden det har drøyd å få brexit på plass. Brexit-partiet anklager de to store partiene for å ha sveket dem som stemte for brexit for tre år siden.

Ytre høyre

Hver tiende europeiske velger støtter ytre høyre. I en meningsmåling nylig ble 23.725 velgere i tolv EU-land spurt om hva de foretrekker. Det viser seg at ytre høyre er den politiske grupperingen som har flest tilhengere, men samtidig den som flest er motstander av.

Stor oppslutning

Eurobarometeret 2018/2019 viser at oppslutningen om EU ikke har vært høyere siden 1983.

I alle medlemslandene ville et flertall stemt for å bli værende i EU, hvis deres land skulle holdt en folkeavstemning, ifølge tall fra februar i år.

I 13 land er det imidlertid registrert en økning blant dem som sier de er usikre på hva de ville stemt. Flest usikre er det i Italia og Ungarn, færrest i Nederland og Sverige.

Kilder: Europaparlamentet, NTB, TT