Den ungarske statsministeren hadde lenge ventet på å få møte Donald Trump. Den amerikanske presidenten har tatt i mot den ene statslederen etter den andre, og selv om Viktor Orbán er den eneste europeiske lederen som ga sin støtte til Trumps presidentkandidatur, har han ikke fått invitasjon til Washington før nå.
Da de sto sammen i Det hvite hus mandag, er det at godt mulig at Orbán tenkte: «Endelig!»
Liker mur
En «Trump før Trump» har den amerikanske presidentens tidligere sjefstrateg Steve Bannon kalt ham.
Og det er likheter: Begge er svært glade i å bygge murer mot flyktninger.
– Orbán er høyt respektert over hele Europa. Han har gjort en så god jobb på så mange måter. Trolig litt kontroversiell som meg, men det er OK, det er OK, sa Trump da de møtte pressen.
Orbán svarte at han vil styrke den «strategiske alliansen» mellom landene og at han er stolt over å stå sammen med USA mot «ulovlig migrasjon, terrorisme og å beskytte kristne samfunn over hele verden.»
– Det har du virkelig gjort bra, sa Trump om å beskytte kristne.
– Det setter vi stor pris på.
Tilfeldig? Neppe
Det offisielle møtet mellom USAs president og Europas selvutnevnte hærfører for Europa skjer halvannen uke før parlamentsvalget i EU. Det er neppe tilfeldig. Men for Orbán kan det slå begge veier. På den ene siden, er det en fjær i hatten. Å få et offisielt møte med en amerikansk president er en stor ære for en regjeringssjef.
For nasjonalister og høyrepopulister i Europa er Orbán en helt, en leder som ikke bryr seg om å være politisk korrekt, en som forsvarer «Europas kristne verdier», i en tid der «islam banker på Sentral-Europas dør». For usikre, men vennligsinnede velgere, kan besøket være med på å gi høyrepopulistene flere stemmer i EUs parlamentsvalg.
Uglesett
På den andre siden kan det møte det motsatte av begeistring. Det er slett ikke alle som synes det å henge med Donald Trump er en hedersbevisning. Det kan skyve usikre velgere over til sentrumspartier.
Orbán er allerede uglesett og er en bråkmaker i EU-systemet. Hans parti Fidesz er suspendert fra den konservative partifamilien EPP. EU har iverksatt artikkel syv på grunn av Ungarns systematiske utfordring av EUs fundamentale verdier. «Atomknappen», som den kalles, er også er aktivert mot Polen. Den gir EU mulighet til å frata et medlemsland stemmerett. Det krever imidlertid enstemmighet, og Polen og Ungarn har gjort det klart at de står last og brast med hverandre.
Respektert?
Det er lite som tyder på at Donald Trump selv er spesielt bekymret for å koseprate med semi-autoritære ledere som kommer på besøk. Å si at Orbán er «høyt respektert», gjelder kun i høyrepopulistenes egne kretser. Resten ser med svært stor bekymring på den udemokratiske utviklingen i Ungarn. I februar uttalte den uavhengige organisasjonen Freedom House at Ungarn ikke lenger kan regnes som et fritt land. Angrep og kontroll av medier, domstoler og demokratiske institusjoner, er noe av grunnlaget for den dramatiske konklusjonen.
Andre grunner
Møtet mellom Trump og Orbán handlet om økonomi og handelsavtaler. Flere kommentatorer mener at besøket er en gulrot, for å lokke den ungarske statsministeren til å kjøpe amerikanske våpen og være mer på lag med USA i utenrikspolitikken. Ungarn er et av EU-landene med tettest bånd til Russland, og president Vladimir Putin besøkte landet to ganger i fjor. Selv om Trump har snakket varmt om for Russlands sterke leder, er USA bekymret for Russland og Kinas innflytelse i Ungarn og andre sentraleuropeiske land. Og Ungarn gjør som de vil, også når det gjelder forholdet til USA. Det kan være en av grunnen til at det har tatt så lang tid før Orbán fikk brev med invitasjon til USA.
Da utenriksminister Mike Pompeo var på rundtur i februar, sa han at USA kan begrense sine operasjoner i land som bruker utstyr fra den kinesiske mobilgiganten Huawei – som Ungarn vurderer. Han antydet dessuten at Barack Obama viste lite interesse for Sentral-Europa og dermed la til rette for at Russland og Kina fikk større innflytelse.
Mye har skjedd
Sist gang Viktor Orbán var på offisielt besøk i USA var Bill Clinton president. I 1998 var han en 35 år gammel reformator og anti-sovjetaktivist som hadde hjulpet landet i overgangen fra kommunisme til demokrati.
Men mye kan skje på 20 år.