Mandag morgen ble det kjent at Helga Haugland Byfuglien har levert inn sin oppsigelse til Kirkerådet. Hun vil fratre som preses i Den norske kirke i februar 2020.

– Jeg fyller 70 år i juni 2020, og ville da ha hatt min siste arbeidsdag. Men så korter jeg ned sluttpunktet i min tjeneste med noen måneder, sier Byfuglien til Vårt Land.

LES MER: Berit Aalborg intervjuer Helga Haugland Byfuglien om barndom, tap, sorg, tro og bispegjerning.

Første kvinne

Byfuglien ble vigslet til biskop i Borg i 2005. I 2011 ble hun den første kvinnen til å lede bispekollegiet i Den norske kirke, da hun ble valgt til preses.

Til Vårt Land sier hun at hun føler seg privilegert som har fått være med på så mye interessant.

– Det er rart å se at det nå nærmer seg slutten. Men det er ingen ytre ting som gjør at jeg nå går av. Jeg har hatt engasjementet og kreftene hele tiden, sier Byfuglien.

En markant skikkelse

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier at Helga Haugland Byfuglien har vært en stor og viktig skikkelse i Den norske kirke.

– Hun har vært markant innad i kirken, men også i storsamfunnet, selv om hun personlig aldri har vært opptatt av å ta mye plass, og er et ganske beskjedent menneske.

Kirkerådslederen trekker frem Byfugliens engasjement for kvinners prestetjeneste, for Den norske kirkes forhold til LHBT-personer, for flyktninger og for menneskeverdet.

Raaum mener også at Byfuglien har spilt en viktig og samlende rolle i stridsspørsmålet som på mange måter har preget Den norske kirke under hennes presesgjerning, nemlig likekjønnet vigsel.

– Hun har spilt en viktig rolle for at kirken har stått sammen. Hun har klart å få Bispemøtet til å stå sammen i dette spørsmålet, og vært tydelig på at biskopene skal ha en samlende rolle i Den norske kirke.

LES MER: Preses Helga Haugland Byfuglien samtaler med Erna Solberg og Petter Stordalen

– Uvanlig lite jålete

Rektor ved MF vitenskapelig høyskole, Vidar Haanes, har fulgt Den norske kirke tett i perioden Byfuglien har vært preses. Han trekker frem at hun er blant de første kvinner i Den norske kirke som har tatt full presteutdannelse.

– Hun har gjennomlevd og bidratt aktivt til endringer som har skjedd i kirken.

Haanes mener Byfuglien har vært en «bemerkelsesverdig lite jålete og selvopptatt preses».

– Hun har et uvanlig lite fokus på seg selv og sin person. Likevel har hun en autoritet og tyngde, og ikke minst en stor troverdighet i trosspørsmål.

– Kunne hun ha vært tydeligere og mer frempå som leder av kirken?

– Jeg mener det har vært helt riktig av henne og være klar på at det er kirken og det den står for som er viktig, og ikke hennes person. Det har vært forbilledlig.

LES MER: Fem år etter at Åpen folkekirke startet kampen for å gjøre to ekteskapssyn likestilte, føler kirkegjengere på begge sider at det likevel kun er rom for ett.

Pioner

Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, understreker at Bispemøtets preses har vært kirkens øverste leder i en periode med store og viktige reformer.

– Ikke minst har hun vært viktig i kraft av å være den første som har hatt stillingen som preses i Bispemøtet. Da hun ble utnevnt i 2011 var det ikke helt tydelig hva slags stilling preses ville ha. Hun har gått opp sporene for stillingen, sier Elstad.

Alt i alt mener Elstad at Byfuglien har klart å virke samlende og latt være å framheve seg selv og sin egen rolle.

– Det tror jeg har vært særlig viktig i denne pionerfasen. Samtidig har det ved flere anledninger vist seg at preses sin rolle har vært uholdbar, ikke minst i forhold til de andre biskopene, noe som ikke handler om henne personlig, men om selve presesfunksjonen.

Han mener presesrollen i noen tilfeller kan virke litt «påhengt» og viser blant annet til helgens begivenhet da prinsesse Ingrid Alexandra ble konfirmert og både biskop Kari Veiteberg og preses var til stede.

– Når det kommer til selve presesfunksjonen mener jeg vi fremdeles har en vei å gå. I noen saker mener jeg også hun kunne vært enda mer profilert og tydelig. Kanskje har hun i noen sammenhenger vært litt anonym og det kan selvsagt være et bevisst valg, men da kan man lure på hva som er poenget med preses i det hele tatt.

Hvilke saker tenker du på da?

– Preses har en oppgave i å være kirkens stemme i offentligheten og tydeliggjøre kirkens rolle i en situasjon der det skjer mange, store og viktige endringer i samfunnet.

LES MER: Disse kvinnene presset frem likestilling i kirken

– Moden leder

Aud Tønnessen, dekan ved TF, mener Byfuglien har vært en sterk preses, som har stått på et faglig og saklig fundament for bispegjerningen. Spesielt saken om likekjønnet vigsel trekker Tønnessen fram at Byfuglien løste godt.

– Hun har lyttet til ulike standpunkter og hun har selv skiftet syn underveis. Å kunne skifte mening som leder i vanskelige, store spørsmål er et uttrykk for modenhet.

Forbilde

Byfuglien har blitt kritisert for å være for politisk, gjerne venstrevridd, i enkelte saker. Tønnessen mener Byfuglien stort sett har truffet godt ved å vekte sine uttalelser til først og fremst å handle om kirkens verdier.

– Hun har vist tydelighet i sin kritikk av norsk asylpolitikk. Det er en kinkig sak å lande riktig i. Hun har gjennomgående truffet ganske godt når hun har snakket om kirkens grunnleggende verdier i politiske saker, sier TF-dekanen.