To syn, eller bare ett?

– Det har utvilsomt blitt vanskeligere å stå for et tradisjonelt syn på ekteskapet ute i media og i
offentligheten, sier biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

Han kjenner til at par i hans bispedømme som skal gifte seg, legger inn bestillinger på at de vil ha prester som er enige med dem i deres positive syn på likekjønnet vigsel.

– Men det er også eksempler på prester i mitt bispedømme som har fått kritikk for å ville vie likekjønnede blant annet i menighetsblad eller på mer
uoffisielle møter i menigheten. Det kan være svært krevende for en prest, men den kritikken får sjelden samme grad av offentlighet. Uansett må vi alle tåle å bli utsatt for kritikk og motsigelse, såfremt den er saklig, sier Nordhaug.

Forrige uke stormet det rundt vikarpresten Børge Ryland på Osterøy utenfor Bergen. Dagen meldte at Ryland hadde trukket seg fra vikariatet sitt på grunn av mye medieomtale i lokalavisa Bygdanytt og negative kommentarer på sosiale medier knyttet til at han ikke ønsker å vie likekjønnede.

På lederplass skrev Dagens
redaktør Vebjørn Selbekk at «selv om Den norske kirke hevder å ha to likestilte syn på ekte­skapet som begge skal kunne forkynnes og praktiseres, så er det en likestilling som bare
eksisterer på papiret». Han viste til mangelen på støtte til Ryland som et eksempel på dette.

LES MER: Den tapte kampen.

Komplisert rom

I dag er det fem år siden Åpen folkekirke (ÅF) ble startet med mål om at det skulle være rom for to syn på ekteskapet i Den norske kirke. Den kampen vant de da vedtaket om likekjønnet vigsel i 2016 slo fast at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan (derfor) gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse».

Fem år senere er det likevel mange som mener Kirkemøtet, med sine mange ÅF-medlemmer, ikke har klart å skape dette rommet.

– Faktum er at det ikke har vært rom for to syn tidligere. Det var ikke sånn at prester som ønsket å vie to av samme kjønn kunne gjøre det. Vedtaket fra 2016 er første gang det sies helt tydelig at det skal være rom for to syn, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder og ÅF-medlem.

Hun sier likevel hun skal være varsom med å påstå at det er rom for begge syn overfor dem som føler det ikke er det.

– Det er ikke dem som besitter majoritetsposisjoner som har rett til å definere om noen føler seg utdefinert eller ikke. Jeg har også opplevd at det ikke var plass til meg og mitt syn i kirken, men nå er det nye grupper som sier at de har det sånn. Det tar jeg på alvor.

LES MER: Den store guiden til Kirkevalget 2019.

Hardkjør

Samtidig understreker hun at vedtaket fra 2016 sammen med biskopenes uttalelse om spørsmålet fra 2013, fastslår tydelig at dette rommer er der.

– Så har vi alle et felles ansvar for å vise det i praksis, men da må jeg også si at jeg opplever at noen av dem som sier at rommet ikke er der, samtidig sier rommet for mitt syn ikke skal være der i det hele tatt.

– Er det en utfordring at samfunnet ikke har forståelse for at kirken fortsatt skal ha rom for et tradisjonelt syn på ekteskapet?

– Ja, men her mener jeg også vi som kirke har gått i mange slike samtaler. Det så vi senest nå på Osterøy der både prosten og biskopen gikk ut og forsvarte presten.

Kirkerådslederen er opptatt av at vi heller ikke må glemme hvordan LHBT-personer har blitt og blir behandlet.

– De har måttet tåle et hardkjør, ikke for hva de mener, men hvem de er. Det er mye verre. Med det mener jeg ikke å bagatellisere det som har skjedd på Osterøy, men jeg vil minne om det likevel. Det er ikke sånn at alt har snudd.

LES MER: Bønnelista fikk nei til å stille i Møre.

Forskjøvet

Forfatter av boka Rådet som forandret kirken – Kirkerådet gjennom 50 år og tidligere Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek, mener vedtaket om likekjønnet vigsel er skjørt og krevende å praktisere.

– I virkelighetens verden er det fryktelig vanskelig å forstå seg på et vedtak som kan virke som det sier både sier ja og nei. Problemet har vært å kommunisere dette ut i offentligheten og ikke minst å bli forstått og respektert. Særlig i mediene og ikke minst aller mest i sosiale medier, mener Holbek.

Han tror samtidig spenningene stikker dypere enn kommentarfeltene på Facebook.

– Kirkemøtet har forskjøvet problemet nedover i menig­hetene. Det er de som må ta stilling til uenighetene nå. Kirke­møtet har bidratt til at konflikten på nasjonalt nivå enda mer enn før er blitt en verkebyll i lokale menigheter, og Bispemøtet og Kirkemøtet har sagt at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er kirkesplittende. Og om det ikke nødvendigvis formelt er kirkesplittende, så fungerer uenigheten krevende og splittende i lokale sammenhenger.

LES MER: Alf Gjøsund kommenterer: Legg ned, Åpen Folkekirke!

Sunn uenighet

Alt i alt synes biskop Halvor Nordhaug likevel det går ganske bra å leve med to syn.

– Også de prostene som ikke er tilhengere av likekjønnede vigsler, sørger for at om et likekjønnet par kommer til kirken og den lokale presten ikke vil vie, så får de en annen prest.

Samtidig understreker han at folk ikke kan forvente å få en prest som mener det samme som en selv.

– Jeg synes egentlig kirken her gjør en samfunnsnyttig tjeneste ved å lære folk til å forholde seg til folk som er uenige med en. Ellers blir det veldig krevende å leve sammen både internt i kirken og ute i samfunnet.

---

Åpen folkekirke

• Stiftet sommeren 2014. Stilte egen liste i ni av elleve bispedømmer ved kirke­valget høsten 2015, med ja til vigsel av likekjønnede som kampsak.
• 65 av 77 valgte medlemmer i Kirkemøtet er medlemmer i ÅF.
• 409 personer betalte medlemskontingenten for 2018, sammenlignet med 248 i 2016.
• Gard Realf Sandaker- Nielsen er leder ÅF.

---