– Dette handler om skolens verdi­oppdrag, sier Jan Tore Sanner (H).

Mandag neste uke legger
regjeringen fram statsbudsjettet for 2020. Nå varsler kunnskaps- og integreringsministeren at han øker bevilgningene til:

• 22 juli-senteret med to millioner til totalt 11,7 millioner kroner.

• To millioner til styrking av opplæringstilbudet som 22. juli-sentret og Utøya AS har utviklet sammen med Det europeiske Wergelandsenteret. Samlet
bevilges det fem millioner til prosjektet.

• Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) med 1,8 millioner, til 10,3 millioner kroner.

LES OGSÅ: Kallmyr: Frps innvandringspolitikk har ingenting med islam å gjøre

Derfor får de mer penger

Terroren mot Al-Noor-moskeen i Bærum er det siste i en rekke av hendelser og rapporter som viser behov for økt innsats i skolen mot ulike former for hat, mener Sanner.

– Barn og ungdom må forholde seg til hatprat og hets mot jøder, muslimer og andre på en helt annen måte enn før, sier han.

Bevilgningene inngår i fornyelsen av læreplanene der
«demokrati og medborgerskap» blir et tverrfaglig læringsmål. Dette innebærer blant annet å ruste elevene for en digital hverdag der polarisering, falske nyheter og netthets er et problem.

– Skolen har som vår viktigste fellesarena også et dannelses­oppdrag. Det handler om demo­krati, toleranse og likeverd. Vi gjennomfører nå et verdiløft i skolen der også kritisk tenkning og digital dømmekraft blir viktigere. Dagens læreplaner ble utviklet et år før Facebook, sier kunnskapsministeren.

Regjeringen legger etter planen sitt endelige forslag til ny læreplan fram for Stortinget sent i høst.

LES OGSÅ: Dette ber muslimske aktører regjeringen gjøre mot muslimhat

Vil gi 22. juli-senteret en viktigere rolle

Sanner ønsker at 22. juli-senteret skal spille en enda viktigere rolle i dette arbeidet enn i dag. Derfor øker han både støtten til selve senteret og til læringsarenaen som retter seg mot skoleklasser.

– Fra 2016 til i dag har 1.160 skoleklasser fra hele landet deltatt i undervisning på 22.juli-senteret. I tillegg er flere skole­klasser inne på et undervisningsopplegg som går over tre dager på senteret og på Utøya. Det gjør noe med ungdom å lære om dette på stedene der det faktisk skjedde, sier Sanner.

– Det er viktig at dagens unge og fremtidige generasjoner får kunnskap om det som skjedde 22. juli. Og at de får mulighet til å reflektere over det som skjedde og diskutere hva vi kan gjøre for å unngå at det skjer igjen, fortsetter Sanner.

Derfor utvikles det nå også nye læringsressurser, «refleksjonsmateriell», for lærere om temaet. Av samme grunn blir 22. juli et eget punkt i de nye læreplanene, ifølge Sanner.

Er du enig med de som sier at vi ikke har tatt det nødvendige oppgjøret med holdningene bak 22. juli-terroren?

– Jeg mener vi fortsetter å ta et oppgjør, men også ser fremover ved å styrke den demokratiske bevisstheten i samfunnet, svarer kunnskapsministeren.

LES OGSÅ: Frp og Høyres velgere mest muslimfiendtlige

Dembra: – En reell utvidelse

Et annet tiltak Sanner styrker, er Dembra – et kurstilbud som skal hjelpe lærere å forebygge rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger:

• 500.000 kroner går til å forberede en innlemmelse av
 Narvik-senteret, et av Norges syv freds- og menneskerettighetssentre, i ordningen. Planen er at det skal gjøre Dembra landsdekkende.

• 1,3 millioner kroner går til å opprette et kurstilbud for barnetrinnet.

– Dette betyr en reell utvidelse av tilbudet vårt til Nord-Norge og til barneskolen, sier Peder Nustad ved HL-senteret, som er prosjektleder for Dembra.

HL-senteret er en av institusjonene som står for kursingen av lærere rundt i landet.

– Målet vårt er at lærere og skoleledere skal bli bedre rustet til å møte nye utfordringer og mangfold. Vi tar utgangspunkt i det skolen selv er opptatt av. Nå for tiden er det ofte høyreekstremisme og muslimhat, sier Nustad.

TORBJØRN RØE ISAKSEN: «Muslimhat er en sikkerhetstrussel. På samme måte som politisk terror»

Sanner svarer på kritikk om Frps retorikk 

Nylig deltok Jan Tore Sanner på et innspillsmøte med muslimske aktører om regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat. Det endte i en pressestorm om Frp-leder Siv Jensens relansering av ordet «snikislamisering».

– Jeg tror ikke politikerne er klar over hvor stor skade hatretorikken gjør. Det sårer veldig mange flere enn man tror, sa Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk, til Vårt Land da.

– Har regjeringen også et ansvar for å feie for egen retoriske dør, Sanner?

– Som politiske ledere har vi klart et ansvar. Statsministeren og Høyre har vært tydelige på at vi er uenig i begrepsbruken til Frp. Snikislamisering er ikke en realitet i Norge. Ja, ord betyr noe, derfor jobber jeg hver dag for inkludering. Men demokrati og ytringsfrihet innebærer også at vi må tåle å høre uttrykk
vi ikke liker, og vi må leve
med uenighet. I stedet må vi
si ifra og ta til motmæle i
debatten.

– Sa dere tydelig ifra da?

– Jeg mener det. Men jeg tror ikke på å kaste karakteristikker tilbake. Jeg har mer tro på saklige argumenter og moderate løsninger står seg best over tid, svarer Jan Tore Sanner.