Blasfemilov setter sinnene i kok

Denne saken er skrevet av Kenneth Lia Solberg.

TBILISI, GEORGIA: Demokratiet er ferskt og skjørt i den tidligere sovjetrepublikken, og forslaget skaper heftig debatt i landet med 4,5 millioner innbyggere som ligger ved Svartehavets østkyst, på sørsiden av de mektige Kaukasusfjellene.

Nå går diskusjonen høylytt om hvorvidt landet som har hatt kristendommen som statsreligion siden år 337, skal innføre en paragraf som gjør det ulovlig å krenke religiøse følelser.

Forbyr krenkelser

7. februar fremmet politikere fra regjeringskoalisjonen Georgisk Drøm et lovforslag om å forby «krenkelser av religiøse følelser» i parlamentet.

LES OGSÅ: Georgia – en religiøs ­smeltedigel

Forslaget ble godkjent av parlamentets menneskerettighetskomité. Komiteens leder, Eka Beselia, påpekte at «en balanse mellom ytringsfriheten og beskyttelse av religiøse følelser må overholdes».

Ifølge en av forslagsstillerne var «massiv kritikk og fornærmelser» mot den georgisk-ortodokse kirken bakgrunnen for forslaget. Et tilfelle hvor et grisehode ble hengt opp utenfor en muslimsk skole i byen Kobuleti i 2014 ble også nevnt som et eksempel på hvorfor denne typen lovgivning er nødvendig.

Amnesty-kritikk

Den foreslåtte straffen for krenkelser av religiøse følelser er en bot på 100 lari (350 kroner) og det dobbelte dersom lovbruddet har skjedd gjentatte ganger. Gjennomsnittslønnen i Georgia er drøyt 800 lari (2.750 norske kroner) i måneden, så for mange georgiere vil dette være en bot som svir kraftig. Nøyaktig hva slike krenkelser innebærer, sier ikke lovforslaget noe om.

LES OGSÅ: Georgia vil bli Nato-medlem

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har rettet kraftig kritikk mot lovforslaget i en internasjonal pressemelding.

– Talspersonene for lovforslaget har fremmet dette initiativet med et klart uttalt mål om å beskytte den georgiske ortodokse kirken og dens presteskap mot «krenkelser», som, basert på eksemplene som ble sitert av talspersonene, betyr offentlig kritikk av kirken, skriver organisasjonen.

– Sovjetisk arv

Filosofiprofessor Giorgi Maisuradze ved Ilia-universitetet i Tbilisi, har engasjert seg sterkt i debatten om den foreslåtte paragrafen. Han mener pro-russiske krefter langt ute på den politiske høyresiden i Georgia står bak lovforslaget.

– Jeg tror ikke dette lovforslaget vil bli vedtatt i parlamentet, understreker han.

LES OGSÅ: Første krigsforbrytersak utenfor Afrika

Kristendommen har en 1.700 år lang historie i Georgia, men Maisuradze mener andre historiske faktorer spiller en langt viktigere rolle.

– Dette har lite med kristendommen å gjøre. Det handler mer om vår nære fortid i Sovjetunionen. Det er rett og slett en fortsettelse av den sovjetiske måten å tenke på og av totalitarisme, mener han.

– Staten er forpliktet til å sørge for grenser for ytringsfriheten for å kunne forsvare andre internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, slo det ortodokse patriarkatet fast i en pressemelding i januar. Kirken har også tidligere krevd slike begrensninger i ytringsfriheten.

Taus kirke

Kirkens ord veier tungt i Georgia, hvor hele 93 prosent av befolkningen regner seg som religiøse, og hvor Patriark Ilia II nyter større oppslutning og respekt enn noen annen offentlig person i landet.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I dag er den ortodokse kirken lite lysten på å uttale seg om lovforslaget.

– Vi har ingenting mer å si, utover kommentaren vi allerede har gitt, sier kirkens pressetalsmann Mikael Botkoveli til Vårt Land.

Han viser til hva den georgisk-ortodokse kirken skrev i pressemeldingen om saken:

– Selv om fornærmelser og hatefulle ytringer mot den ortodokse kirken og dens leder forekommer ofte, har ikke dette lovforslaget vært vårt initiativ – verken nå eller tidligere.