Erik Lunde

Leder KrFs programkomite

Asheim har helt rett i at KrF er opptatt av at Norge skal opprettholde det høye nivået på bistanden. Det kommer vårt nye partiprogram til å være krystallklart på. Samtidig er KrF levende opptatt av kvaliteten på bistanden. Vi må sikre en kunnskapsbasert og effektiv utviklingspolitikk med fokus på de som trenger det aller mest. Ikke minst i en tid hvor koronapandemien øker fattigdomsutfordringene i verden.

Konstruerer kunstig konflikt

Høyres programkomite setter opp en kunstig konflikt mellom volum og kvalitet på bistanden. Å ha et prosentmål for bistanden, forhindrer på ingen måte en debatt om innretning, effektivitet og prioriteringer. Det er jo ikke slik at når Høyre ønsker 3 prosent av BNP til forskning så er de uinteressert i kvaliteten på forskningen, eller at 2 prosent målet til forsvar hindrer debatt om innretning og effektiv bruk av disse midlene.

Når Asheim i Vårt Land 15. september framstiller det som om KrF bare er opptatt av prosentmålet i seg selv, er dette direkte feil. Det vet Asheim. Han vet blant annet hvor grundig utviklingsminister Dag Inge Ulstein har jobbet for å best mulig kunne møte de ekstreme behovene som pandemien har skapt. Dette handler ikke om desimaler i et prosentmål, men om resultater for de aller mest sårbare som er hardest rammet av pandemien.

LES OGSÅ: Norad-direktør frykter kraftig tilbakeslag for de fattigste: – Egeninteresser blir vektlagt mer

Klimahensyn i bistanden

Det er bra at Høyres programkomite foreslår å prioritere klimabistand. Klimahensyn må gjennomsyre alt vi gjør i bistanden, og Norge må særlig gjøre mer når det gjelder klimatilpasning. De som har gjort minst for å skape problemene, er de som rammes aller hardest gjennom tørke, flom og ekstremvær. Norge må bidra til å bygge de fattigste og mest utsatte landenes motstandskraft mot disse endringene, slik vi har lovet gjennom Parisavtalen.

Men, KrF er ikke villig til å ta bistanden fra mat, helsehjelp og skolegang for verdens aller mest sårbare barn, for å lette på Norges klimasamvittighet. Klimautfordringen er av et slikt format at vi må tenke mye større enn bare bistandsbudsjettet.

For øvrig, mener jeg det er spesielt at Høyres programkomite ikke nevner global helse. Det er en grunnplanke for all annen utvikling. Den pandemien vi er inne i, viser dette med all mulig tydelighet. Her har Norge en unik posisjon og pådriverrolle internasjonalt, som vi ikke må skusle bort.

Sterk støtte hos folk flest

I juni kom FAFO med en undersøkelse om støtten blant nordmenn til utviklingspolitikken, i en tid som er utfordrende og vanskelig for mange her hjemme. Hele 8 av 10 nordmenn svarte at det er bra at Norge bidrar til den globale bekjempelsen av covid- 19, og støtter den solidariske og humanitære profilen på den norske bistanden. Tallene viser også at mer enn halvparten (54 prosent) av de som synes det er riktig at vi bidrar internasjonalt, mener at vi bør bevilge ekstra penger utover en prosent. Ifølge en helt ny undersøkelse fra Respons Analyse støtter også 6 av 10 Høyre velgere målet om 1 prosent i bistand.

Nordmenn er enige i at vi bør redde liv og at vi må gjøre det vi kan for avverge sultkatastrofer. Vi bør bidra til at unge jenter, ja, barn, ikke blir giftet bort til eldre menn fordi familiene er i akutt mangel på penger. Vi bør bidra til at jenter og gutter over hele vår verden skal få utdanning, som er nøkkelen til en bedre framtid.

LES MER:

«Hei, Høyre! Det er ikke akkurat slik at man kaster penger etter verdens fattige for tiden»

Kirkens Nødhjelp: – Høyre er på kollisjonskurs med sine egne velgere om bistand

Ulstein hardt ut mot Høyres kutt: – Direkte feilinformasjon

Høyrt om desse flyktningleirane? Dei er enorme, men langt ute av syne