Norad frykter tilbakeslag for de fattigste

Det har vært et dramatisk år for global utvikling, der koronapandemien vil hemme verdensøkonomien i lang tid framover. Når Covid-19-effekten kommer i tillegg til andre negative og langvarige trender, frykter Norad-direktøren at viktige mål i kampen for global fattigdomsbekjempelse kan gå tapt.

– Vi ser tendenser til tilbaketrekning fra internasjonalt samarbeid. Enkelte land vektlegger egeninteresser sterkere, investeringer fra privat sektor går kraftig ned. Det er dårlig nytt for arbeidet med å skape utvikling i de fattige landene. Det bekymrer meg, sier Bård Vegar Solhjell.

Han understreker at verden er helt avhengig av bredt samarbeid for å finansiere og finne løsninger på både akutte og mer langsiktige globale utfordringer, som å begrense klimaendringene og nå FNs bærekraftsmål for 2030.

Fire bekymringsfulle trender

Solhjell har lagt bak seg sine første åtte måneder i sjefsstolen i direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Han trekker fram fire særlig urovekkende trekk i den internasjonale kampen for å skape utvikling og redusere global fattigdom:

• En tendens til at mange rike land, med USA og Storbritannia i spissen, legger økt vekt på nasjonale interesser i utformingen av bistandspolitikken. Land og tema velges mer ut fra hva som tjener eget næringsliv og sikkerhetsinteresser, mindre ut fra hva som trengs for å skape utvikling og løse miljøproblemer.

• Investeringene i fattige land fra utenlandsk privat sektor har de siste årene gått nedover, etter en langvarig og kraftig vekst fram til finanskrisen i 2008.

• Mens USA trekker seg tilbake fra internasjonalt samarbeid, og Trump-administrasjonen stadig foreslår kraftige kutt i bistanden, øker Kina sine investeringer og diplomatiske innsats i fattige land i Afrika og Asia.

• Pengestrømmen fra migranter til familiene i hjemlandet går ned som følge av koronapandemien.

Utenlandske investeringer krymper

– Mest bekymret er jeg for den gradvise nedgangen i utenlandske investeringer til lav- og mellominntektsland som har skjedd det siste tiåret, etter mange års oppgang. Denne nedgangen vil som en følge av koronapandemien trolig bli ytterligere forsterket neste år, sier Solhjell.

Utenlandske investeringer fra privat sektor er flere ganger større enn verdens samlede bistand til disse landene, og dermed avgjørende for å bidra til den økonomiske veksten som må til for å skape arbeidsplasser og redusere fattigdom.

En rapport fra Verdensbanken i april i år, gir en svært dyster prognose når det gjelder utenlandske direkte investeringer (FDI) i lav- og mellominntektsland neste år: «I 2020 forventes FDI å gå ned med over 35 prosent, på grunn av reiseforbud, forstyrrelser i internasjonal handel og effekter av svekkede aksjekurser for multinasjonale selskaper». Det kommer på toppen av flere års nedgang.

Migranter sender mindre penger hjem

Rapporten COVID-19 Crisis Through a Migration Lens anslår at pengestrømmen migranter sender hjem til lav- og mellominntektsland, som er svært viktig for mange fattige, på grunn av koronakrisen kan synke med nesten 20 prosent i år. I dag mottar verdens fattige mer enn tre ganger så mye fra slektninger i utlandet, som det verdens samlede utviklingshjelp utgjør.

I Afrika sør for Sahara, der flesteparten av verdens aller fattigste bor, kan nedgangen i denne pengestrømmen bli over 23 prosent, som tilsvarer rundt 11 milliarder dollar.

– Skal vi ha sjanse til å nå sentrale FN-mål om utvikling, på alt fra helse til kamp mot sult og ekstrem fattigdom, er det absolutt nødvendig at privat sektor investerer mer i de fattigste landene. Det er anslagsvis et årlig finansieringsunderskudd på hele 2.500 milliarder dollar årlig for å nå FNs bærekraftsmål for 2030, sier Solhjell.

Kina investerer tungt i fattige land

Norad-sjefen viser til hvor kraftig Kina har økt sine investeringer i fattige land det siste tiåret, ikke minst i Afrika, samtidig som andre utenlandske investeringer har sunket. Det skjer parallelt med at Kina nå er det landet i verden med flest diplomatiske stasjoner.

– Samtidig som det rettes sterk kritikk mot at det autoritære Kina øker sitt globale engasjement og ambisjoner, skjer det paradoksalt nok en tilbaketrekning fra vestlige land og næringsliv. Det åpner et tomrom Kina aktivt går inn og fyller, og som kan gi geopolitisk og økonomisk gevinst. Deres statlige storbanker har enorm kapital, tar større risiko og stiller færre krav til sine lån og investeringer enn andre investorer i fattige land, sier Solhjell.

Kina bidrar med stadig mer midler i FN-systemet, og ifølge en Nupi-rapport styrker landet systematisk sin posisjon innen utviklingsfinansiering i Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og alle de store, regionale utviklingsbankene.

Norge kan ta initiativ

Norad-sjefen mener Norge som en betydelig bistandsaktør er i god posisjon til å ta internasjonale initiativ for å møte disse og andre utfordringer i kampen for å nå sentrale bærekraftsmål.

– Hele verdenssamfunnet må stille langt sterkere opp hvis vi skal lykkes med å bli kvitt ekstrem fattigdom. Samtidig har de fattige landene et stort ansvar for å mobilisere kapital og eie sin egen utvikling, inklusive å sørge for god skatteinnkreving, godt styresett og rettssikkerhet som gjør det trygt å investere, sier Bård Vegar Solhjell.

LES MER

• Varsler om norsk bistand: «Utydelige resultater»

• KrF og Ulstein vant kamp om bistand

• Målrettet bistand gir resultater