Nyheter

Biskop ser lovende tegn i Pakistan

Biskop Humphrey Peters har sett noe nytt denne høsten: Muslimske, intellektuelle ledere har imøtegått ekstremister etter Asia Bibi-opprøret.

Peters er biskop i Peshawar og øverste leder for Church of Pakistan. Han tilhører derfor en liten, religiøs minoritet i landet som kaller seg islamsk republikk, og der en høyesterettsavgjørelse i en blasfemisak, skapte opptøyer som fikk oppmerksomhet over hele verden.

– Ekstremistgruppene kan få et lite oppsving og en slags styrke. Men på den andre siden har noen svært nyanserte muslimske ledere også uttalt seg. De er religiøse ledere som tar dette annerledes og sier at disse reaksjonene ikke er i tråd med Koranen, deres hellige bok. Før var de intellektuelle, religiøse lederne tause, men etter denne dommen har de begynt å si noe. Det er en god ting og et svært positivt tegn. Hvis de fortsetter med det, vil til slutt ekstremismen og fundamentalismen bli mindre. Men dette er bare en begynnelse, sier Peters.

LES MER: Pakistan i høyspenn etter frikjennelse

Biskopen er på besøk i Oslo for å møte nordiske samarbeidspartnere, og understreker at han ser mye positivt, selv om det også var en urolig høst. Det ene er at høyesterett i Asia Bibi-saken faktisk landet på en frifinnelse. Bibi har forklart at hun ikke har sagt det hun er anklaget for å si, og Peters understreker at han ikke ønsker å få fjernet blasfemiloven, men rettssikkerhet.

– Til syvende og sist sitter det noen fornuftige mennesker i høyesterett. Dette er intellektuelle som har brukt hele sitt liv på dette feltet. Jeg tror de har gått dypt inn i saken og at de har felt en rettferdig dom.

Ifølge Peters er det mer ekstremisme i den sørlige delen av Punjab, der Bibi kommer fra, enn i resten av Pakistan. Samtidig kan det plutselig skje noe som endrer bildet.

LES OGSÅ: 'Asia Bibi har tent håpet'

Privilegert

Det ekstremistiske partiet Tehreek-i-Labbaik Pakistan (TLP) truet i høst med å sette hele landet ut av spill etter at Pakistans høyesterett kjente den kristne kvinnen Asia Bibi «ikke skyldig» i blasfemi.

Peters synes sikkerhetssituasjonen er vanskelig. Han møtte nylig sjefen for politiet, og minnet ham om at høyesterett i 2014 krevde skikkelig sikkerhet for minoritetene. Fire år senere er lite gjort. Noe av det som skulle på plass, var vakthold og sikkerhetskontroll med metalldetektor ved inngangen til kirkene. Dette er dyrt. For en stund får kirken hans finansiell støtte fra et britisk fond til selv å betale vakthold. I det store og hele synes Peters situasjonen for kirken ikke er så ille og ser mye som er i bedring, men sikkerhetssituasjonen er forverret.

– Du vet ikke når noe som helst vil skje, som sist påske, da en av våre kirker i Quetta ble angrepet. Av videoene kunne du se at selvmordsbomberne klatret lett inn. At det er slik, er vi helt klart ikke fornøyd med.

– Hvordan er det å være kristen og kirke i et land som kaller seg en islamsk republikk?

– Noen ganger viser det seg at det ikke er bra. Men nå føler vi at det er et privilegium å være kristen i den islamske verden.

– Et privilegium?

– Det er et privilegium fordi kirken være der. Det gjelder ikke bare Pakistan, men i hele den islamske konteksten. Det er det ene. Det andre er at jeg er pakistansk. Det er mitt land, sier Peters.

Den pakistanske biskopen mener at kirken har dette privilegiet overalt i verden, ikke bare i Pakistan, fordi den har noe helt eget å gi.

– Overalt i verden må kirken være en kilde til å lege, til å bygge opp igjen relasjoner, og en kilde til glede. Og kirken har Gud den nåderike til å gjøre det.

Møte ekstremistene

En av Stortingets visepresidenter, Venstre-nestleder Abid Raja, som selv har pakistanske foreldre, sa tidligere i høst at verden er nødt til å våkne og ta mer på alvor forfølgelsen av religiøse minoriteter. Peters synes Raja har et viktig poeng, og mener at det verdenssamfunnet og andre land kan gjøre, er å støtte de religiøse lederne som virkelig er opptatt av det som er godt for menneskeheten.

Den pakistanske biskopen mener at det gjelder å bygge broer og åpne kanalene for dialog med alle, også dem han kaller «the hardliners», de ekstreme.

– Noen ganger neglisjerer vi de ekstreme totalt. Vi må bare huske på at når alt kommer til alt, er de mennesker. De har et mykt hjerte også. Har vi noen gang prøvd å snakke med dem? Det er noe verdenssamfunnet kan. Og de lokale kirkene kan være en kilde til brobygging i Pakistan.

– Frykter du for ditt liv selv?

– Noen ganger gjør jeg det, men ikke hele tiden. Church of Pakistan er mine folk og jeg er nødt til å passe på dem.

For Peters er det ikke et tema å dra fra Pakistan. Noen har reist, men han oppfordrer kristne der til å bli og være en kilde til glede og velsignelse.

Smekkfullt

En annen utfordring for kirkelederen er at kirkene i Church of Pakistan nå er så fulle at de trenger utvidelse flere steder. På vanlige søndager er de ifølge Peters smekkfulle, og i høytidene må gjerne halvparten følge gudstjenesten fra utsiden.

– Kirken er en levende kirke i Pakistan. Trosmessig blir den sterkere og sterkere.

Peters erkjenner at kirkene i Norden har andre utfordringer.

– Når du går i kirken på søndag, er tre fjerdedeler av den tom, og du kan knapt se unge mennesker der. Våre kirker er ikke slik. Der er folk i alle aldre og ungdommen spiller en viktig rolle. Men det viktigste er dette at kirken må være overalt i verden, spesielt i ugjestmilde miljø, og den må forstå at vi må styrke hverandre, og spesielt de svakere kirkene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter