Kirke

– Bibelen er ikke et reklameskrift for et perfekt liv, mener Solveig Tufte Johansen

Raushet og relevans er hemmeligheten bak Solveig Tufte Johansens livslange forhold til Misjonskirken.

– Jeg synes det er så troverdig at Bibelen ikke er et reklameskrift for et perfekt liv. Det handler ikke bare om å memorere, men det handler også om det som er mellom linjene, sier den pensjonerte pastoren Solveig Tufte Johansen, fra talerstolen.

Solen steiker og måkene skriker. Det er festivalsesong i Stavern. Inne i Stavernhallen er flere hundre personer samlet til dagens storsamling – startskuddet til Misjonskirken i Norges årlige festival Liv & Vekst. Hovedtaler Solveig Tufte Johansen kan med rette kalles for veteran i Misjonskirken. Siden hun ble født i 1945 har 74-åringen tilbrakt hele sitt liv i Misjonskirken. Blant annet 19 år som pastor i Skien Misjonskirke sammen med sin mann, Asbjørn Johansen. 74-åringen er fremdeles aktiv i menigheten i Skien som frivillig.

LES OGSÅ: Dette er gjengangerne på Misjonskirkens Liv & Vekst

Veteran

Tufte Johansen er født inn i en familie som tilhørte Skiens misjonskirke, Betania. Kirken er landets eldste eksisterende frikirke. Tufte Johansen beskriver oppveksten i Misjonskirken som et trygt, ensartet felleskap.

Etter hvert gikk hun gradene fra å være deltager til å bli søndagsskoleleder og ungdomsleder. Da hun var 15 år fikk hun en opplevelse som skulle bli viktig for hennes pastorgjerning senere i livet.

– Det var som 15-åring at jeg fikk min første opplevelse av at Gud var virkelig og at jeg trengte ham. Etter dette har det vært lett for meg å tale om troen, sier hun.

«Lammersmenighetene»

Ifølge Tufte Johansen befinner Misjonskirken seg i kirkelandskapet mellom statskirke og pinsemenighetene. Det sentrale er at Misjonskirken er en evangelisk kirke som tror på Gud som skaper, Jesus som frelser og Ånden som livgiver. Misjonskirken er fleksibel i flere teologiske stridsspørsmål og ønsker for eksempel ikke krangel om tidspunkt for dåp.

– Denne friheten har jeg satt pris på, sier hun.

Misjonskirken ble opprettet i 1884 under navnet Misjonsforbundet. Kirken bygde på de såkalte «Lammersmenighetene», opprettet i 1856. Menighetene har sitt navn etter den danskfødte presten Gustav Adolph Lammers, den første prest som brøt ut av statskirken i Norge. Lammers var sokneprest i Skien og stod i spissen for en stor vekkelse. Han var kritisk til praksisen med kollektiv syndsbekjennelse i forbindelse med den årlige nattverdgang, noe han mente førte til hykleri, ifølge Ingunn Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar teologiske høyskole.

LES MER: Jesus-bildet fra Misjonskirken i Oslo er lagt ut på Finn

Både i Skien og Tromsø ble det dannet såkalte Lammersmenigheter med samvittighetsfrihet både når det gjaldt dåp og nattverd. Dette ble de første dissentermenighetene i Norge.

I 1884 kom den svensk-amerikanske predikanten Fredrik Franson til Norge via Sverige. Fransons tilnærming var mildere enn Lammers, og målet var å samle Guds folk enten de var medlemmer av statskirken eller ikke. Det ble bestemt at man skulle ha samvittighetsfrihet om medlemskap i statskirken og med hensyn til dåp og nattverd.

Fordi det i samtiden var veldig stigmatiserende å melde seg ut av statskirken, og det medførte tap av visse rettigheter og muligheten for visse stillinger, var det viktig at man ikke trengte å bli «dissenter» for å bli medlem av Misjonsforbundet.

Noe av særpreget til Misjonskirken Norge er den lokale menighetens selvstendighet og det faktum at man har hatt kvinnelige predikanter helt siden kirkesamfunnets oppstart. Da Fredrik Fransson startet bibelkurs for predikanter og forkynnere i 1883, var disse åpne for både kvinner og menn. Fransson sendte ut både kvinner og menn til tjeneste både i utlandet og i Norge.

LES MER: Alle» som bor i bydelen Randesund i Kristiansand har et misjonskirkemedlem som nabo. Det setter preg på lokalsamfunnet og kirkens arbeid.

Verden utenfor

I 1975 begynte Tufte Johansen på sykepleierstudier – midt i debatten om fri abort og likestillingsspørsmålet som raste i det norske samfunnet.

– Jeg begynte på utdanningen delvis som følge av at jeg var klar for å lære mer, men mest for at vi trengte to økonomiske bein å stå på. Til tross for et pragmatisk valg, viste det seg å være en del av Guds ledelse i livet mitt, sier hun.

Det var ikke før under sykepleierutdanningen at de første store tvilspørsmålene meldte seg: Hvordan kan jeg leve mitt liv i denne verden og samtidig følge Gud?

– Jeg formet et slags mål om å være kvinne i min egen tid, men samtidig tro på «den gamle boka». Det har vært min lederstjerne, men har også vært strevsomt, sier hun.

Tufte Johansen giftet seg med sin mann i 1965 og fikk to sønner i 1966 og 1969. Etter at hun fikk barn, kunne hun ikke lenger være aktiv i kirken. Dette førte til at hun begynte å tenke at hun ikke var «bra nok»:

– Jeg fikk etter hvert en «generalfornyelse» av troen. Troen handler ikke om å være aktiv i kirken eller ikke. Troen handler om relasjonen til Jesus og å kunne være fri til å leve troens liv, utenfor og innenfor kirken. Hadde jeg ikke hatt den opplevelsen, hadde jeg ikke hatt noe budskap å komme med som pastor og forkynner, sier hun.

I dag er Misjonskirken Norges identitet å være et kirkesamfunn mer enn et vekkelsessamfunn, ifølge Folkestad Breistein.

– Et av Misjonskirkens mål er å være raus og relevant. Jeg tenker at det er raust å tenke at det i de store spørsmålene er vanskelig å finne en enhetlig fasit, sier Tufte Johansen.

---

Liv & Vekst

  • Liv & Vekst i Stavern er Misjonskirkens årlige sommerfestival.
  • 9.-14. juli 2019.
  • Målsettingen er at festivalen skal være «et sted for felleskap og styrket Jesus-tro».
  • I år var det 1267 påmeldte ved start tirsdag kveld.
  • Kilde: Misjonskirken i Norge

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke