– Det er behov for folk med litt tak i

– Misjonskirken har blitt en naturlig del av meg. Jeg har gått på Ansgarskolen, som er Misjonsforbundets skole. Det ligger bare i blodet, sier Elisabeth Kolbjørnsrud, en deltakerne på Misjonskirkens årlige sommerfestival i Stavern, Liv & Vekst.

Det er tirsdag ettermiddag. Små barn på sparkesykler suser frem og tilbake over et av Liv & Veksts festivalområder, ved Stavern folkehøyskole. Rundt de hvite teltene midt på plassen ligger campingvogner på rekke og rad. Lukten fra oppfyrte grillovner fyller luften. I år var det 1267 påmeldte deltakere ved start tirsdag kveld.

LES MER: Alle» som bor i bydelen Randesund i Kristiansand har et misjonskirkemedlem som nabo. Det setter preg på lokalsamfunnet og kirkens arbeid.

Mellomløsning

Vårt Land huker tak i Kolbjørnsrud idet hun går over festivalområdet sammen med en vennegjeng. Kolbjørnsrud er 34 år og bor i Kristiansand, og er på festivalen sammen med andre familier fra Hellemyr Misjonskirke. Kolbjørnsrud har vokst opp i Misjonskirken og har selv vært på vært på festivalen en rekke ganger tidligere.

– Så det er helt naturlig å tilbringe en uke her om sommeren, sier hun.

– Det sies at dersom en pinsevenn og en fra Den norske kirke gifter seg, velger de ofte Misjonskirken. Hvorfor tror du det er slik?

– Pinsevennene er kanskje litt strenge på ting, mens det er litt mer liberalt i Den norske kirke. Da er Misjonskirken muligens en mellomløsning, sier hun.

Ro fra ungene

Ole Martin Kro er 36 år og opprinnelig fra Bryne, men også han bor nå i Kristiansand. Han er på Liv & Vekst sammen med familien, som har hatt det som tradisjon å dra til festivalen de siste seks-syv årene. Han ser Liv & Vekst som en glimrende plass for ungene å kose seg, få påfyll sol og sommer på en plass.

– For oss voksne er det også at når ungene leker så mye med alle andre, så får vi tid til å slappe av litt og gå på egne møter, sier han.

Mange av festivalens deltakere er gjengangere, mener Kro. Selv har familien en fast gjeng fra Justnes Misjonskirke som de reiser sammen med.

– Hvordan er det å være i et kirkesamfunn som er så åpent i flere teologiske stridsspørsmål?

– Vi har ikke noen betenkeligheter med det. Der det er åpent for de synene vi har på dåp, der kjenner vi oss veldig godt hjemme, sier han.

LES OGSÅ: – Har hatt et mål om å være kvinne i min egen tid, men samtidig tro på 'den gamle boka'

Sitter i ryggmargen

I vår skrev Vårt Land og flere andre norske medier om at Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og to andre fra den politiske ledelsen i Barne- og familiedepartementet går i samme frimenighet.

– Hvorfor tror du det plutselig er så mange fra Misjonskirken i toppen av norsk politikk?

– Det vi opplever er at vi som voksne og ungene får lov til å være med å bidra i kirken og får organisere de gudstjenestene vi har. Når man får trening på dette i hverdagen sitter det kanskje i ryggmargen. De har sikkert behov for folk med litt tak i, i politikken også, sier Kro.

I solsteiken

I solsteiken foran en campingvogn sitter Jon Kleiveland sitter sammen med en kamerat. 41 år gamle Kleiveland er fra Flekkerøya utenfor Kristiansand. Han forteller at det er familielivet, ungene og møtene om Jesus som er hovedgrunnen til at familien deltar på årets festival.

– Vi har vært her fem-seks ganger tidligere. Ungene stortrives og vi har flere venner her. Det setter vi pris på, sier han.

Ifølge Kleiveland er det barna som er hovedårsaken til at familien er med i Misjonskirken.

– På Flekkerøya har vi kirken, bedehuset og Misjonskirken. Det har vært veldig fint å være alle plasser, men barna har trivdes best med de som er i Misjonskirken, sier han.