Beskylder paven for kjetteri

– Pave Frans har vært utydelig, fastslår Bernt Oftestad, katolikk og professor emeritus ved ­Menighetsfakultetet.

Det konservative opprøret mot paven har økt i styrke etter at 62 katolske akademikere og teologer forrige helg publiserte et omfattende brev, kalt «Correctio filialis de haeresibus propagatis». Brevet er oversatt til flere språk og ligger tilgjengelig på en egenopprettet nettside.

Skribentene uttrykker bekymringer for at paven inntar kjetterske standpunkter i synet på hvorvidt skilte og gjengiftede kan gå til nattverd. Bakgrunnen er Amoris laetitia (Kjærlighetsbrevet), et såkalt post-synodalt skriv som kom fra Vatikanet i fjor i kjølvannet av kirkemøtene om ekteskap og familie i 2014 og 2015.

Tause Frans

I oppropet siteres en rekke utdrag fra Kjærlighetsbrevet, hvor pave Frans blant annet viser til Thomas Aquinas, som mener de generelle prinsippene ofte vil bli brutt i møte med det enkelte tilfelle. Oppropet minner om en såkalt dubia – en slags betenkning – som fire kardinaler skrev til paven i september, 2016. Her etterspurte de tydeligere stillingstaken i spørsmålet om hvem som har rett på nattverd. De mener Frans gjennom Kjærlighetsbrevet åpner opp for å gi den enkelte prest og biskop større beslutningsmakt i spørsmålet om hvem som kan motta nattverd.

– De liberale vil gjøre det lettere for den enkelte prest å tillate kommunion, mens de ortodokse og konservative mener det ikke bør tillates, sier den katolske presten Per Einar Odden.

Han påpeker at denne debatten har pågått siden utgivelsen av Kjærlighetsbrevet.

– Frans er uklar, og gitt hvor reflektert han er, er det rimelig å anta at det er et bevisst valg. Han er ekspert på å unngå å ta tydelig stilling, sier Odden.

Oppropet er signert av blant andre Bernard Fellay, ­overhode for St. Pius X-broderskapet (SSPX). Dette er en tradisjonalistisk katolsk organisasjon som ble opprettet i 1970 etter uenigheter om kirkens retning i kjølvannet av Det andre vatikankonsil (1962–65), et kirkemøte som tok opp kirkens forhold til den moderne verden.

Performance-sfinx

Katolikk og professor emeritus ved Menighetsfakultetet, Bernt Oftestad, påpeker at ekteskapstemaet fra Amoris laetitia har skapt uro.

– Det har oppstått en ganske dyptgående konflikt i Den katolske kirke, som har å gjøre 
med kirkens forståelse av det sakramentale ekteskapet. I ­katolisismen er ekteskapet uopp­løselig, og kan kun annulleres av 
kirken ved å vise at det ble inngått på gale premisser. Her har paven vært utydelig, sier Oftestad.

Han mener pave Frans har en annen stil innad i kirkens organisasjon enn utad.

– Han har en folkelig performance og en kommunikativ stil i takt med tida. Det kan være nye strømper, eller pressekonferanser på fly. Men innad i kirken er han det vi kan kalle papalistisk: han gjør pavens autoritet nærmest uangripelig. Det ser ved gjennom at han ikke svarer på kritikk som denne, sier Oftestad.

– Kan det være at paven er bevisst uklar fordi han forfekter en mer liberal teologi som er uforenlig med stillingen hans?

– Det er det umulig for meg å si noe om. Det har vært for mye uklarheter, men noe mer kan jeg ikke si. Men det er foruroligende at han ikke er klarere. En pave kan ikke være gåtefull som en sfinx i lærespørsmål, han må være tydelig, sier Oftestad.

Nestekjærlighetens evangelium

Hanne Ørne Bruce leder organisasjonen Også vi er ­Kirken (OVEK), som har til formål å gjøre Den katolske kirke mer reformvennlig, i tråd med det de ­mener er prinsippene fra Det ­andre ­vatikankonsil. Hun mener tvert imot at Frans er svært tydelig i sine ståsteder.

– Om man syns paven låter som en sfinx, syns jeg man lytter dårlig. Frans er klar og direkte i sine fordringer til de troende, og han har fryktelig høye krav om hvordan vi skal oppføre oss mot vår neste. Men han er nok ikke en pave som er så opptatt av de teologiske spissfindighetene, sier Bruce.

Når paven beskyldes for å være uklar, mener hun det skyldes at han ser kompleksiteten i temaene, som i synet på gjengiftedes adgang til nattverden.

– Jeg tolker det som at han har skjønt hvor komplekst ­dette er. På den ene siden er det et teologisk spørsmål, men på den ­andre er det et pastoralt, altså noe som angår den enkelte prest eller biskops møte med den troende. Mange misliker dette fordi de ønsker at kirkens lære skal være sort-hvit, sier Bruce.

– Trenger ikke kirken en leder som er klar og kategorisk i slike spørsmål?

– Nei, tvert om. Livet er ikke som en lovbok, og Frans er opptatt av kompleksiteten i det å faktisk leve ut troen, og hvordan vi kan være troverdige som kristne.

Bruce mener at heller ikke tidligere paver har hatt for vane å svare sine kritikere i offentligheten. Hun tror mye av stridighetene handler om desentralisering av pavemakten, slik at hver ­enkelt biskop kan gjøre sine egne teologiske vurderinger.

– At makten skal delegeres bedre er egentlig ikke noe nytt, men forankret i Det ­andre ­vatikankonsil. I den eldre kirke­historien hadde biskopen mye mer makt. Egentlig er det et ganske nytt fenomen at paven skal ­detaljbestemme alt, mener Bruce.

Sjeldenhet

På nettsiden til Correctio filialis skriver initiativ­takerne om sin egen aksjon at det ikke har skjedd noe liknende siden pave Johannes XXII i 1333 ble beskyldt for kjetteri. Per ­Einar Odden sier han heller ikke kjenner til tidligere paver som har fått samme beskyldninger.

– Ingen ville funnet på å beskylde Pave Benedikt XVI eller Johannes Paul II for å være kjetterske, selv om man kunne være uenig på saksnivå, sier Odden.

Også Oftestad bekrefter at det er svært uvanlig med slike kjetterianklager.

– Det er mulig du må tilbake til middelalderen, som disse initiativtakerne hevder, sier Oftestad.

Han ser ikke for seg at Frans kommer til å bli tydeligere i tida framover.

– Spørsmålet som melder seg, og som går dypere enn hva pave Frans mener, er om den katolske kirke kan klare å holde sammen. Til nå har den gjort det gjennom paveautoriteten, men hvis denne svekkes, er også kirkens enhet truet, sier Oftestad.