– Barna velger like venner

En helt fersk forskningsrapport viser at minoritetsforeldre opplever å stå i et krysspress mellom ulike idealer og forventninger om hvordan man skal oppdra barna sine. Studien er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Den sammenlikner foreldrepraksiser blant foreldre med innvandrerbakgrunn og ulik religiøs tilhørighet med foreldrepraksiser blant foreldre med norsk bakgrunn og tilhørighet i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke. Funnene viser flere slående likheter.

Mina Fjeldbu Strand er småbarnsmor og medlem i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hun kjenner igjen mye av det som kommer frem i forskningen på minoritetsforeldre.

– Innen vår tro er det en del retningslinjer som er felles for alle, og så har du alle nyansene som er ulike fra familie til familie. En av de største tingene er at vi har en kirke som ikke tror på å praktisere homofilt ekteskap. I den sammenheng er det viktig for meg å understreke til barna mine at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av hvem de elsker, sier Strand.

LES OGSÅ: Betaler høy pris for frihet

Søndag = familiedag

Hun kan se for seg at flere dilemmaer kan oppstå når barna hennes blir større, for eksempel med tanke på å ta avstand fra alkohol, et valg hun selv syntes var vanskelig å ta – men som hun tror kan være lettere i dag.

– Siden det er et større religiøst mangfold og flere minoriteter. Jeg ser på min egen datter at hun velger venner som er like henne i oppførsel og væremåte. En av dem er for eksempel muslim.

Strand sine barn har også valgt andre fritidsaktiviteter enn for eksempel fotball. Det er fordi søndag ofte er kampdag, og Strand ønsker å lære barna at for mormonere er det en familiedag hvor man går i kirken.

– For oss er det en annerledesdag, mens storsamfunnet legger opp til at man da skal gjøre alle aktivitetene man ikke rekker i løpet av uka. Hadde barna våre ønsket å spille fotball hadde det vært en diskusjon vi måtte tatt.

LES MER: Barn får ikke god nok hjelp

– Norsk lov må også gjelde for minoriteter

Ingrid Rosendorf Joys er katolikk og har barn som begynner å bli store. Hun synes ikke det er overraskende å høre at kristne minoritetsforeldre har mange av de samme utfordringene som for eksempel muslimske.

– Det handler litt om det å stå i krysset mellom storsamfunnet og minoriteten. Noen ganger er det helt fint, andre ganger går det litt på tvers.

Barna hennes går på katolsk skole, og familien har en stor katolsk vennekrets.

– Vi har også sendt barna våre på leir. Jeg tror det er viktig for de fleste minoriteter å oppsøke miljøer der det også er vanlig å ha den delen av identiteten. Enten det er i språkundervisningen i moskeen eller på helgestevnet med pinsevennene.

– I hvor stor grad bør oppdragelse være et offentlig anliggende?

– De tydelige lovene og reglene vi har i det norske samfunnet må også gjelde for minoriteter. Det er ikke lov å slå eller tvangsgifte bort barna sine. De gangene det blir krevende er når de religiøse verdiene er på kant med det storsamfunnet står for. Der må man trå varsomt, svarer Joys.

LES MER: – Barn er lojale til foreldrene