Religion

– Barn er lojale til foreldrene

«Lisa» (26) opplevde at lærernes religions­fordommer hindret dem i å se henne. Hele Norges helsesøster, Tale Maria Krohn Engvik, tror det kan være tabu for mange i skole- og helsevesen å snakke om barns tro.

– Det mangler gjensidig kunnskap på dette området. Barn mangler kunnskap om rettighetene sine, og helsepersonell mangler kunnskap om hvordan tro og religion praktiseres i ulike
trossamfunn, sier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista» – hele Norges helse­søster på Snapchat.

Tabu

Hun er en ivrig støttespiller for det arbeidet Redd Barna,
Hjelpekilden og Født Fri gjør for barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer, som Vårt Land skrev om mandag. Organisasjonene opplever at disse barna kan miste muligheten for å bli kjent med storsamfunnet, og mangler rettigheter de har krav på gjennom Barnekonvensjonen.

– Jeg tror temaet for noen, som for eksempel helsesøstre, kan være litt tabu og ubehagelig fordi man ikke ønsker å støte noen fra seg, sier Krohn Engvik.

Derfor tror hun at åpenhet, toleranse og forståelse er veien å gå.

– Man skal kunne snakke om disse tingene, diskutere dem og vite at man ikke nødvendigvis trenger å være enige. Men vi må prøve å forstå hverandre, og ikke møte hverandre med fordommer.

LES OGSÅ: Barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer vet ikke hva slags rettigheter de har.

Ingen venner

«Lisa» (26) vokste opp i et strengt kristent miljø som hun opplevde som begrensende. Av hensyn til familien bruker vi ikke hennes egentlige navn.

– Vi ble oppfordret til ikke å snakke om det som skjedde i
familien og i menigheten, så den private sfæren ble veldig stor. I tillegg ble vi oppmuntret til ikke å ha nære venner utenfor miljøet. Når man får høre det nok, begynner man å tenke at alle de andre på skolen ikke er verdt din tid, forteller hun.

Som barn gjorde det at Lisa i realiteten ikke hadde så mange venner. Det var ikke aktuelt å være med på fritidsaktiviteter fordi de andre der «var ikke verdt hennes selskap».

– Det er en skummel og usunn tankegang. Men også veldig ironisk fordi utad er det jo motsatt. Alle andre synes jo egentlig litt synd på meg.

Hun fikk ikke lov til å gå på danseøvingen i gymmen – seksualundervisning og skoleball kunne hun bare glemme.

– Jeg følte jeg var i krig mot
Satan hele oppveksten min. Jeg fikk høre at jeg var venn med
Satan hvis jeg var venn med dem på skolen. Mange av følelsene som bygges opp rundt den type retorikk kan til en viss grad sammenlignes med følelsesspekteret til barn som har opplevd fysisk krig.

Kritiske

Lisas familie var godt kjent i lokalmiljøet. De skilte seg ut og «alle» visste hvem de var.

– Jeg var yngst blant mange søsken, så lærerne hadde hatt alle de andre, og hadde visse fordommer mot oss. Det virket som de tenkte at «der kommer enda en» i stedet for å lure på hvem jeg var og hvordan mitt syn på verden var. Det er noe jeg tror mange barn føler på.

I dag er Lisa selv barneskole­lærer og har bidratt med sine erfaringer til to hefter som denne uka sendes rundt til skoler, helse­vesen og barnevernstjenester rundt omkring i landet i regi av Hjelpekilden og Redd Barna.

– Som lærer og helsesøster vil du ikke overskride foreldrenes rolle i barnas liv. Det er en vanskelig balanse å vite hvor mye du skal kontre foreldrenes ønske og barnas faktiske rettigheter og behov, men mye handler om dialog. Vi må kunne stille kritiske spørsmål uten å kritisere.

LES OGSÅ: Vil bekjempe sosial kontroll

Egen vei

For Lisa er det viktig å understreke at det ikke handler om å dra barnet vekk fra foreld­renes tro eller å kritisere foreld­renes miljø, men om at barnet skal finne sin egen vei.

– Jeg vil oppmuntre foreldre til ikke å anse skolen eller fritidsaktiviteter som en trussel, men som en plattform der barna kan få lov til å bli seg selv. Så kan de heller finne tryggheten og troen i
menigheten som en personlig ting.

Lojale

Helsesøster Krohn Engvik forstår veldig godt at det kan være skremmende for noen barn å snakke med for eksempel en helsesykepleier.

– Alle barn er veldig lojale til foreldrene sine uansett hva de opplever av gode og vonde ting hjemme. De vil prøve å gjøre det beste for dem de er glad i.

Selv prater hun ikke så mye om sin personlige tro eller hva hun tror og ikke tror på.

– Det som er viktig for meg å formidle er den kunnskapen jeg har om kropp, seksualitet og den psykiske helsen vår – for meg handler det ikke om tro og religion, men om fakta.

Starte tidlig

Krohn Engvik peker også på skolen som en svært viktig arena.

– Det er kjempeviktig at de som jobber med barn og unge, uansett hvor de er, har bred kunnskap og har med seg de store variasjonene som er i landet vårt med tanke på hva slags kulturer og tradisjoner barn blir oppdratt i.

Hun mener barn bør få vite om rettighetene sine allerede fra barnehagen av, og i alle fall på barneskolen.

– Det bør være et tema man tar opp jevnlig. Det handler om rettigheter med tanke på sin egen kropp, tanker og følelser. Krasjer det med det man hører hjemme så vet man i alle fall om det. Det verste er nok å vokse opp og som voksen oppdage at: Oi, det jeg ble fortalt hele oppveksten min er ikke sant. Jeg vet ikke om jeg tror på det egentlig. Hvorfor er det ingen andre som har sagt det til meg?

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion