– Avviste at Gud sto bak big bang

– Hans avskrivelse av Gud som universets skaper bygget på en forenklet lesning av kristen tro, sier professor ved Menighetsfakultetet, Atle Søvik.

Strålende stjerne

Hawking er den mest strålende stjernen på kosmologi-himmelen, skriver The Guardian i sitt minneord over fysikeren, som var blant de første til å teoretisere svarte hull. Hawking er også kjent for sin kamp mot sykdommen ALS, som han ble diagnostisert med som 21-åring, med svært dårlige prognoser. Sykdommen bandt ham til et liv i rullestol, og fra 1985 måtte han kommunisere gjennom en datamaskin som han styrte med blikket og ansiktsmusklene. Livet hans ble portrettert i den Oscar-vinnende filmen The Theory of Everything fra 2014.

Hawking er imidlertid også kjent for sin avvisning av Guds eksistens, og ble et viktig symbol for mange ateister.

– Stephen Hawking fikk oss til å løfte blikket og klarte å vekke interessen for kompliserte spørsmål om tid og rom hos et større publikum. Han argumenterte også for at universet har oppstått uten Gud, og fremmet en humanistisk innstilling til livet. Både ideene hans og måten han levde sitt liv på er til stor inspirasjon og et viktig forbilde for mange humanister, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hawking beskrev sitt eget livssyn på denne måten: «Når folk spør meg om Gud skapte universet, forteller jeg dem at det spørsmålet ikke gir mening. Tiden eksisterte ikke før big bang, så det fantes ikke noe tidsrom hvor Gud kunne skape universet. Min mening er at den enkleste forklaringen er at Gud ikke finnes. Ingen skapte universet, og ingen styrer skjebnene våre.»

Ingen Gud

Boken A Brief History of Time ble en av de mest solgte vitenskapelige bøkene noensinne. Her slår Hawking fast at universet ikke ble skapt på et bestemt tidspunkt. Naturens fysiske lover nærmest drar seg selv i gang, og blir et big bang. En slik teori har ikke behov for en Gud som et opphav til alt.

– Her presenterer Hawking en big bang-modell der det ifølge ham ikke er plass til en skaper. Hawking sier at tid og rom oppstår samtidig med universet, og at big bang derfor ikke skjer på et bestemt punkt i tiden, sier professor ved Menighetsfakultetet, Atle Søvik.

Tidligere hadde mange tenkt at universet var evig. Big bang passet derimot bedre med en skapelse, og ble derfor sett som et slags Gudsbevis. Det var en prest som først utviklet teorien, forteller Søvik.

– Hawking sa big bang oppsto av seg selv, og at det derfor ikke var nødvendig med en Gud som veltet den første dominobrikken. Han mente også at fysikken har erstattet filosofien og teologien i vår tid. For ham hadde fysikken en forklaring på alt i skaperverket, forklarer Andrew Davison, som er foreleser i vitenskap og teologi ved Cambridge, universitetet Hawking selv tilhørte fra begynnelsen av 60-tallet.

Har fysikken blitt Gud?

Men om naturens lover selv dro i gang et big bang, hvor kommer naturlovene fra? Det er et av spørsmålene teologer og filosofer har stilt Hawking. Både Søvik og Davison mener at fysikeren har et forenklet bilde av teologi og skapelse, og at Hawkings teori på ingen måte er uforenelig med Guds eksistens.

– På 1200-tallet skrev Thomas Aquinas at mennesket ikke kan vite om universet er evig, eller om det ble til på et tidspunkt, men at dette spørsmålet ikke rokket ved Guds eksistens. For ham var Guds eksistens og et evig univers ingen motsetning. Selv om Gud ikke er universets fysiske årsak, er han dets metafysiske årsak, sier Davison.

Han er særlig kritisk til hvordan Hawking avskrev filosofi og teologi.

– Fysikk kan ikke gi svar på hvorfor Shakespeares sonetter er vakre, eller om din kone elsker deg. Fysikken mangler ikke bare svar, men den stiller ikke alle spørsmålene. Selv om du beskriver alle de fysiske prosessene som skjer i verden, er det fremdeles spørsmål igjen å stille. Hvorfor er det slik at verden eksisterer, i stedet for ikke å eksistere? Her kommer metafysikken inn, sier Davison.